Vanskelig å snakke om.

Jente, 15

En venninne av meg har slitt med mental helse en god stund og de fleste har vært klar over det, men foreldrene har ikke vert oppmerksom på dette før nå. Nå skal hun gå til psykolog og begynne å trene. Vi er veldig like og jeg også sliter, jeg vil ha hjelp men jeg er redd for at foreldrene mine vil bli bekymret eller få dårlig samvittighet og tro at de har gjort noe feil. Men jeg føler det blir feil og si det rett ut og i tillegg så vet jeg liksom at jeg kommer til å klare meg uten. Men jeg har jo egt lyst til å gå til en psykolog jeg også. I tillegg er jeg redd for at folk tror jeg vil ha oppmerksomhet, når jeg ikke vil det. Også redd for at foreldrene mine vil snakke med meg og at jeg ikke vil snakke med DE om det, vet heller ikke hva «det» er så vet ikke hvordan jeg skulle ha sagt noe.

Svar

Hei

Det er en treningssak å snakke om det som er vondt og vanskelig. Prøv gjerne å komme i kontakt med en psykolog hvis du ønsker det. Det kan også være hjelpsomt å snakke med Helsesykepleier. Helsesykepleier kan hjelpe deg med hvordan du kan komme i kontakt med foreldrene dine, og snakke om det som er vanskelig hvis du ønsker det etterhvert.

For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Det er med dette som med andre ting; alt går bedre med litt trening. Jo mer du tar sjansen på å hoppe i det og snakke om det du sliter med, jo lettere blir det etterhvert. Vær tålmodig med både deg selv og hjelperen, så går samtalen greiere når dere øver dere på å snakke sammen.

Dessverre er det ikke slik at foreldre, helsesykepleier, lærere, leger, psykologer, venner eller andre mennesker kan gjette hvordan andre har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Du kan begynne med å vise det du har skrevet her til de som skal hjelpe deg. Eller du kan skrive noe mer detaljert som dagboksnotater o.l. Slikt skriftlig materiale er til god nytte for hjelperen som skal sette seg inn i din situasjon.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf. 80033321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer.

Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge: telefonnummer 116111.

Lykke til videre.

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no

Besvart: 10.6.2025

Oppdatert: 10.6.2025