Spørsmål og svar

Foreldrene mine tror ikke jeg har ADHD, hva kan jeg gjøre?

Jente, 14

Hei. Jeg er veldig sikker på at jeg har ADHD. så å si alle vennene mine + læreren min tror også jeg har det. Jeg sliter med konsentrasjon og at jeg alltid må fikle med noe. Klarer heller aldri sitte stille. Får mye kjeft på skolen pga dette. Vil ikke ha det sånn her. Jeg kjenner meg også igjen i nesten alle "kjennetegna" på ADHD. Men det er bare det at når jeg og lærer min tok dette opp med foreldrene mine, så ble de bare sure og trodde ikke jeg hadde det. Så de gadd ikke snakke noe mere om det. da ble jeg lei meg. Men de vet jo ikke hvordan jeg er på skolen. Hva bør jeg gjøre??

Svar

Hei!

Det er helt sikkert ganske frustrerende å føle at man ikke blir trodd. Særlig hvis du ser at dette påvirker deg mye i skolegangen og hverdagen!

Jeg kjenner jo ikke foreldrene dine, men kan det hende at de ble litt overrasket og at de derfor reagerte litt strengere enn de ville gjort når dere tok opp det at du kanskje har ADHD? De fleste foreldre vil jo at barnene deres bare skal ha det bra og da skjer det av og til at de reagerer litt negativt i begynnelsen hvis man snakker om sånne ting.

Her på ung.no så har vi en fin artikkel om hvordan man snakker om vanskelige ting med foreldrene. Jeg trekker frem et par forslag fra denne som kanskje kan hjelpe deg neste gang du snakker med de om dette:

Ta praten når dere har god tid og er venner

Starter du samtalen når de er stressa eller er opptatt med andre ting kan det bli krangling og uro fordi fokuset er et annet sted.

Ta samtalen når dere gjør noe sammen

Det kan kjennes både kleint og ubehagelig å sette seg ned for å snakke med foreldre.

Det å spørre om en prat, og å ha øyekontakt under hele praten, kan få det hele til å kjennes mer alvorlig ut enn det trenger å være.

Derfor er et tips å ta samtalen når dere gjør noe annet – som å kjøre bil, lage mat, gå en tur eller spille et spill.

Si hvordan det føles for deg, fra ditt perspektiv

Når ting er vanskelig er det lett å starte med å si “Du...", og å si hva andre gjør som er dumt. Dette kan gjøre det vanskelig å snakke sammen fordi den andre får et behov for å forsvare seg.

Det er bedre å si noe om hvordan det den andre sier/gjør påvirker deg. For eksempel: “Jeg blir lei meg når dere ikke tror på at meg, dette gjør det ganske vanskelig for meg på skolen og ellers og jeg vil gjerne vite hva som er grunnen og om jeg kan få noe hjelp for dette"


Det er sikkert også en god idé at du er åpen for at de utfordringene du har kan ha andre årsaker enn akkurat ADHD. Du kan også minne foreldrene dine på at det er ikke sånn at man bare kan søke om å få en diagnose, hvis man strever med noe. I helsevesenet så gjøres det en kartlegging og en utredning for å finne ut hva som er årsaken og ikke bare om du har ADHD eller ikke.

Vennlig hilsen

PP-rådgiver i samarbeid med ung.no

Besvart: 1.5.2024

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål