Spørsmål og svar

Jeg overtenker at jeg er pedo selv om jeg aldri hadde gjort noe

Jente, 19

Hei Jeg overtenker at jeg er pedo selv om jeg aldri hadde gjort noe og egt vet at jeg ikke hæer ekkel. Men så begynner jeg å stresse og kave og da blir jeg så usikker på alt. Jeg har en lillebror jeg slet me desse tankane da han skulle blir født og for 5 år siden. Men så gikk de vekk og kom tilbake igjen. Jeg ee ukonfortabel med å stelle han fordi jeg er redd at jeg er ekkel og rar. Jeg kan få syn og scenaroier i hodet og det vil jeg virkelig ikke ha. Jeg kan også se andre unger for ekesmpel så så jeg bare at en baby holdt rundt blyen på vogna si. Og så får jeg ett tanke i hidet om at deg vaer en penis. Og det er så sykt at jeg ble helt matt. Også tenkt selv når jeg har holdt rundt ting tenk om dette var det liksom og så blir jeg ukomfortabel. Jeg føler meg som ett grusomt mennekse, som har latt tankene ta overhånd. Men jeg ville aldri gjort noe. Har også en kjæreste han sier jeg overtenker alt. Har snakket med helsesøster hun sa hun ikkje så noe beskymringsverdig. Er eg ekkel? HASTER

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss om disse uønskede og tabubelagte tankene. Jeg forstår at det er forferdelig ubehagelig å ha sånne tanker.

Det er rett og slett dårlig gjort av hjernen din å gi deg slike dårlige tanker. Det fortjener du virkelig ikke. Du er selvsagt ikke et grusomt menneske, dette er ikke din skyld og det er derfor vi kaller tankene for uønskede. Det er jo ikke tanker du ønsker å ha!

Å ha sånne uønskede tanker er ikke uvanlig, men noen har det i større grad enn andre. Jeg forstår godt at du blir redd av å ha disse tankene og at du gjerne vil bli kvitt dem.

Det vi kjemper for ikke å tenke på, dukker gjerne opp i tankene likevel.

Når du forsøker å bekjempe visse tanker, blir tankene bare sterkere. Ved å bli redd og gjennom de anstrengelsene du gjør for å holde tankene unna, vil hjernen din motsatt reagere med å presse tankene frem i bevisstheten. Først når du klarer å akseptere tankenes tilstedeværelse (uansett hvor grufulle de er), uten å bli redd for dem, blir de svakere og mindre plagsomme.

For å dempe tankene kan det være lurt å akseptere dem. Når tankene kommer har du to valgmuligheter; Du kan prøve å motstå dem, noe som faktisk vil øke ubehaget. Det beste er å akseptere de ubehagelige tankene. Selv om ditt endelige mål er å bli fri fra dem, er den beste måten å øve på å tenke "Det er OK at jeg har denne tanken, den er ubehagelig, men ufarlig – det gjør ikke noe om den kommer tilbake". Husk at de er ufrivillige tanker eller forestillingsbilder. Hvis du velger å ha dem, vil du per definisjon få mer kontroll over dem. Det er et hav av forskjell mellom å føle at du ikke har kontroll over tankene og å oppleve at du har litt kontroll.

Isteden kan du avtale med deg selv at du vil utsette å tenke på det en liten stund eller sette av en grubletime senere på dagen. Det er større muligheter for å bestemme når du skal ha slike tanker, enn helt å få dem ut av din bevissthet.

Du kan velge å gi tankene full oppmerksomhet i fem minutter. Så kan du skifte fokus og utsette å tenke på dem i en periode på ett minutt, før du igjen bruker fem minutter på dem. Når du er i en utsettelsesperiode, er det viktig at du konsentrerer deg om andre ting, for eksempel om hva du skal ha til middag i dag. Du kan ringe noen eller gå en liten tur. Hvis du bare sitter og venter på at tiden skal gå, blir det vanskelig å holde tankene unna.

Øv på å få mer og mer kontroll på tankene, både ved å bruke kropp og sinn. Du velger hvor du vil ha fokuset ditt og det å gjøre noe fysisk, kan hjelpe deg å skifte fokus. Det er vanskelig og vil ta tid, men med øvelse vil det fungere.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 10.6.2024

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål