Jeg tror jeg har tvangstanker. Trenger bekreftelse på at jeg er normal.

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no om det du strever med.

Det er slitsomt og forferdelig ubehagelig å ha så mye angst.

Den typen angst du beskriver nå, er en tvangsmessig type knyttet til skambelagte tema.

Det er hjernen som lurer deg til å tro ting om deg selv som ikke stemmer. Og tvilen er din verste fiende.

Det å ha uønskede og tabubelagte tanker, er ikke helt uvanlig. Men noen har det i større grad enn andre. Jeg forstår godt at du blir redd av å ha disse tankene og at du gjerne vil bli kvitt dem. Det er lett å føle at man er den eneste personen i verden som har slike tanker, fordi det er så få som vil innrømme å ha det. Men vær trygg på at dette er vanlig og HELT UFARLIG!

Det vi kjemper for ikke å tenke på, dukker gjerne opp i tankene enda oftere.

Når du bekjemper bestemte tanker, blir tankene bare sterkere. Ved å bli redd og gjennom de anstrengelsene du gjør for å holde tankene unna, vil hjernen din motsatt reagere med å presse tankene frem i bevisstheten. Først når du klarer å akseptere tankenes tilstedeværelse, uten å bli redd for dem, blir de svakere og mindre plagsomme.

For å dempe tankene kan det være lurt å akseptere dem.

Når tankene kommer har du to valgmuligheter; Du kan prøve å motstå dem, noe som faktisk vil øke ubehaget. Det beste er å akseptere de ubehagelige tankene. Selv om ditt endelige mål er å bli fri fra dem, er den beste måten å øve på å tenke "Det er OK at jeg har denne tanken, den er ubehagelig, men ufarlig – det gjør ikke noe om den kommer tilbake". Husk at de er ufrivillige tanker eller forestillingsbilder. Hvis du velger å ha dem, vil du per definisjon få mer kontroll over dem. Det er et hav av forskjell mellom å føle at du ikke har kontroll over tankene og å oppleve at du har litt kontroll.

Isteden kan du avtale med deg selv at du vil utsette å tenke på det en liten stund eller sette av en grubletime senere på dagen. Det er større muligheter for å bestemme når du skal ha slike tanker, enn helt å få dem ut av din bevissthet.

Du kan velge å gi tankene full oppmerksomhet i fem minutter. Så kan du skifte fokus og utsette å tenke på dem i en periode på ett minutt, før du igjen bruker fem minutter på dem. Når du er i en utsettelsesperiode, er det viktig at du konsentrerer deg om andre ting, for eksempel om hva du skal ha til middag i dag. Du kan ringe noen eller gå en liten tur. Hvis du bare sitter og venter på at tiden skal gå, blir det vanskelig å holde tankene unna.

Øv på å få mer og mer kontroll på tankene, både ved å bruke kropp og sinn. Du velger hvor du vil ha fokuset ditt og det å gjøre noe fysisk, kan hjelpe deg å skifte fokus. Det er vanskelig og vil ta tid, men med øvelse vil det fungere.

Jeg vil også anbefale deg å snakke med noen om dette, din helsesykepleier på skolen vil sikkert forstå og kan hjelpe deg å sortere tanker og følelser. Hvis problemet vedvarer, anbefaler jeg at du får en henvisning av din fastlege til samtaler med psykolog.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no