Hopp til hovedinnholdet
Jente 17 år
 

Spørsmål

Jeg var ikke helt sikker på hvilket emne jeg skulle velge, men jeg valgte ekteskap fordi det har med forhold å gjøre. Jeg er i et forhold med en gutt som er 5 år eldre enn meg. Han blir 22 år i august. Vi ble sammen 19.03.09 og har vært sammen i over et år. Før jeg traff han så likte jeg bare "badboys", de som ga litt faen, festa villt rundt og levde livet fullt ut. Så fant jeg han her. I starten visste jeg ikke helt hvordan han var, men alikevel hang vi sammen og jeg begynte å like han mer og mer. Han var ikke helt den typen jeg vanligvis likte, men da syntes jeg det var helt greit. Nå har vi som sagt vært sammen i over et år, og jeg føler at jeg er midt i en krise på en måte. Han er så utrolig sukkersøt og skriver bare sånne kvalme meldinger .. hele tiden! Jeg tror jeg får 10-15 meldinger hver dag hvor det står at han elsker meg. Det blir liksom litt for mye. Han er helt stikk motsatt i forhold til hva jeg eegentlig liker. Jeg føler at han og jeg er så forskjellige, men alikevel like på mange forskjellige måter. Han trener hele tiden og tenker bare på at han skal se stor og sterk ut, og drikker alkohol omtrent aldri. Jeg syntes jo det er rimelig kjipt når jeg er ute å drikker og han omtrent aldri er med. Han er selvfølgelig mer voksen enn meg, så han har jo litt andre syn på ting enn meg. Det er også noe som plager meg nemlig. Han er snart 22 år og jeg er bare 17 år. Jeg har hele livet foran meg. Jeg har russetiden foran meg og da har jeg lyst til å feste mye og leve livet fullt ut.. jeg vet ikke helt hvordan kjæresten min kommer til å takle det. Han er så utrolig sjalu av seg ... jeg merker også det om jeg møter gutter som jeg vet at egentlgi er den type gutt som jeg liker .. så blir jeg liksom litt små-betatt på en måte ... samtidig som jeg selvfølgelig ELSKER kjæresten min! Jeg vet jo ikke hva jeg skal gjøre ... Jeg bor et stykke unna kjæresten min, noen timer .. men vi ser hverandre ofte! Til sommeren skal mamma og jeg flytte oppover dit hvor han bor, fordi at mamma har fått seg jobb der oppe .. ting kan kanskje bli litt bedre da, men alkevel .. Jeg er så redd for at jeg skal gå totalt LEI.. noe jeg føler at jeg er til tider ... tenk om jeg velger å gjøre det slutt med han når vi bor der oppe? De eneste vennene jeg har der er jo folk jeg har blitt kjent med via han ... men det skal nok ordne seg ... men jeg blir også litt satt ut når han sier til meg at jeg er den eneste personen som holder han oppegående ... han sier han er så lei av livet men at han klarer å holde seg oppe fordi han har meg osv ... jeg blir livredd for sånt !! tenk om han skader seg selv om jeg gjør det slutt? tenk om han tar livet sitt? jeg vet ikke om jeg hadde turt å gjøre det slutt med han, i tilfelle han skulle gått å tatt selvmord .. jeg har selv mistet broren min, og han tok selvmord .. det er faktisk ETT år siden akkurat i dag ... Det er så mye som surrer rundt i hodet mitt, og jeg trenger noen kloke råd .. så jeg håper dere kunne hjulpet meg? Jeg vet det er mye tekst og kanskje mye uforståelig, men jeg håper dere skjønte det på best mulig måte. Jeg er så glad for at denne siden finnes! Jeg har en psykolog som jeg går til i ny og ne, men føler ikke at hun hjelper meg så mye med det jeg forteller henne.. Så jeg håper på at dere kanskje kan gjøre det?

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei igjen Jente på 17.

Slik jeg forstår det traff du den 5 år eldre kjæresten din for ett år siden, altså omtrendt samtidig som du opplevde sjokket med å miste din bror i selvmord. Nå vil jeg prøve å fortelle deg hvordan jeg forstår det du sier. Om det stemmer, om det er til nytte for deg, eller om jeg er på jordet, kan bare du bestemme. Du fant en trygg, annerledes "skulder" å lene deg på. En ung mann som var helt annerledes enn "badboys 'ene " du tidligere hadde uforpliktende datet. Kanskje var det slik at for ett år siden trengte du en som var der for deg, du var i sorg og sjokk, forvila, redd og sinna - så ble han en reddende "engel"? Det er ikke uvanlig når kriser rammer at vi mennesker finner ut at vi trenger noe annet enn det som gjelder når det er partytime. Nå er det gått et år, du har fått sjokket noe på avstand (?) og du begynner å kjenne litt "klaus", fordi kjæresten (som før var din trygghet) nå viser andre sider. Særlig blir det i meste laget når han sender så mange meldinger. Er det fordi meldingene er sukkersøte at du sier de er kvalme? Eller er det kvalme meldinger, som gjør deg litt redd for at han kontrollerer deg på en måte? Når og hvis du føler han gjør deg til senter i sitt liv, gjør deg ansvarlig for om han skal leve eller ikke, er det en tung byrde å bære, så jeg forstår godt at du har betenkeligheter og kjenner deg litt "fanget"? Kanskje var det ikke uten grunn at du valgte "Ekteskap" som overskrift for innlegget? Som du ser ha jeg valgt "Forelskelse - aldersforskjell - sjalusi" i tillegg. Kanskje er det slik at du opplever at kjæresten din ser på forholdet som mer forpliktende (nesten ekteskap, eller håp om det) enn der du gjør? Du elsker han - samtidig kjenner du at du trenger å ha mer ungdomstid, russetid, uforpliktende partytime osv? Dette er et dilemma. I tillegg forstår jeg det slik (kanskje feil?) at din brors selvmord har gjort deg litt ekstra følsom i forhold til hva som kan skje hvis du gjør det slutt, hva om han tar livet av seg? Hva vil det gjøre med deg? Og om du flytter til hans hjemsted, hvor "alle kjenner alle", kan du da gjøre det slutt, og hva vil folk si hvis han tar livet av deg?  Kanskje kan du be han begrense meldingene når dere ikke er sammen, slik at du får tid til å kjenne om du lengter etter ham? Først da vil du finne mer ut av hva du føler. Du får aldri tid til å kjenne om du er redd for å miste ham, istedet får du kanskje fantasier om å være FRI?  Nå minner han deg hele tiden på sin eksistens og det har motsatt virkning, og kjennes kanskje som et krav? Så var det sjalusien hans: Sjalu blir vi når vi er redd for å miste den vi elsker (og kanskje har han grunn til å være redd for å miste deg?). Dessverre er det slik at når vi mennesker er redd for å miste, gjør vi ofte handlinger som har motsatt virkning, dvs skyver den andre vekk. Det er jo nettopp det som skjer med deg når du får kjærlighetsmeldingene hans? Kan du snakke med han om det? Hans hensikt er å knytte dere mer sammen, virkningen for deg er det motsatte. Det er veldig viktig i et forhold at de to lærer seg forskjellen på at gode hensikter ikke hjelper hvis virkningen på den andre er det motsatte. Dette må du forsøke å formidle, ellers vil det i alle fall forsure forholdet deres og du blir "liksom-deg". Om du prøver å leve opp til den du tror han ønsker du skal være, mister du kanskje deg selv? Vil du det?

 

Kanskje skulle du også snakke med noen i organisasjonen LEVE som er for etterlatte etter selvmord (www.levenorge.no) om det som skjedde i fjor da din bror tok livet av seg? Kanskje kan du da få litt mer klarhet i om angsten din for hva som kan skje hvis det blir slutt mellom deg og kjæresten din er koblet til broren din, og om det er derfor det blir vanskelig for deg "å være mer deg selv" i forholdet? Kanskje kan du vise ditt brev til ung.no og mitt svar til psykologen din, eller ta opp noe fra brevet mitt - hvis slik at det blir du  som bestemmer hva timene deres skal handle om?

Som du ser har jeg ikke noen løsninger for deg, bare noen mulige veier å gå slik at du får mer klarhet i valgene dine. Ingen kan si hva som er rett for deg, for det er ditt liv, og du må som alle mennesker leve med konsekvensene av de valg du gjør. 

Jeg ønsker deg alt godt. Lykke til med å bestemme selv over valgene - selv om det ikke er lett. 

God påske.

Vennlig hilsen    

familieterapeuten/ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Ekteskap
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om ekteskap


Quiz: Hva vet du om hiv og aids?

Når er Verdens Aidsdag?