Hopp til hovedinnholdet
search
Spørsmål og svar
search

Hvordan kan jeg best vise min takknemlighet for alt hun har gjort for meg?

account_circle

SPØRSMÅL

Hei. Fant ikke en egen spalte for "kjæreste forhold" og fant dermed ekteskap som det beste alternativet. Jeg er en gutt på 19 år som så inderlig ønsker å takke min kjæreste for alt hun har gjort for meg gjennom vårt 5 år lange ekteskap. Vi ble sammen når jeg var 14 og hun 13. Jeg var lenge en aktiv alpinist og brant virkelig for denne idretten, men når jeg var 16 år var jeg sammen med min far og tre venner fra alpinmiljøet på helicopter skiing i Canada, hvor jeg ble tatt av et snøskred. Jeg ble funnet under massen med 3 brudd i ryggen. Jeg ble fraktet til et Canadisk sykehus før jeg omsider kom meg hjem til kjente omgivelser. Legene kom med en knusende beskjed. De fortalte meg at jeg mest sansynlig hadde gått mine siste skritt. Jeg var 16 år og fikk beskjed om at jeg måtte tilbringe resten av livet i en rullestor. Hva kom til å skje med min kjære Bente, kom hun til å godta at jeg plutselig ble anderledes og mer avhengig av andres hjelp? Hva med venner? Hva med utdannelse? Guttedrømmen om å sitte fremderst i et fly og si på høytaleren at flyet er i rute ble spylt i dass! Jeg var knust, jeg viste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Tankene om førstegangstjeneste i millitæret kunne jeg bare glemme. Jeg er en person som av mange beskrives som en vinner, en som ikke gir opp og en som har en mentalitet de fleste bare kan drømme om. Om dette ble sagt for å muntre meg opp mens jeg satt der eller om ordene var sanne vet jeg ikke. Så snart jeg fikk beskjeden om at mine siste skritt var gått, bestemte jeg meg for å motbevise legenes teori. Ettersom jeg "bare" var lam fra livet og ned startet jeg sakte men sikkert å trene opp overkropp og armer. jeg lærte meg sitski og var med venner i bakken. Et år etter ulykken var jeg tilbake i Canada. jeg fikk skyss av det samme helicopteret opp på den samme fjelltoppen og satte utfor den samme bakken. Forskjellen var bare at jeg denne gangen satt lenket fast i en stol som sto på en ski.Jeg overvant frykten og satte utfor den samme bakken som et år tidligere holdt på å ta livet fra meg. Jeg begynte smått og bevege meg i vann, og for 3 uker siden tok jeg mine første skritt på 3 år. Grunnen til at jeg langer ut om ulykken og konsekvensene ved den er for å gi dere et bilde på hvordan min kjære Bente er. Jeg vil utnevne en takk til min familie, mine venner, lærere som har gjort skolehverdagen tilnærmet normal til tross for mitt midlertidige handicap. Jeg vil takke fysioterapeuter, kiropraktorer og sist men ikke minst min kjæreste. Kjæresten min har støttet- og styrket meg gjennom samtlige sekunder. Hun har tatt meg med på sosiale sammetreff, hun har tatt meg med på middager og ferier. Vi har gått på kino og vi har shoppet. Jeg vil si at vi som utgangspunkt har fungert som et helt vanlig kjærestepar. Hun er ei jente som har pushet både mine og hennes grenser til fordel for meg. Hun har bevist at hun er ei jente det er verdt å ta vare på og at hun er vert vær eneste krone! Tanken på å miste henne forsvant så snart jeg traff henne etter ulykken. "Du er sterk, det må du huske. Jeg elsker deg enten du går eller sitter i rullestol. Vi har en vanskelig oppgave forran oss, men du er sterk og det lover jeg at jeg også skal være. Dette er en utfordring vi skal klare sammen! Forholdet vårt kommer til å stå enda sterkere når vi i fremtiden går side om side på vei hjem fra kinoen. Jeg er her- og kommer til å bli her. Du er min og jeg er din! Sånn er det og sånn skal det forbli. Dette klarer vi!" Dette er hva hun sa til meg, nesten ordrett, det er ord som har fått en plass i hjertet mitt og den plassen kommer de til å ha til jeg en dag sovner stille inn. Det som er problet mitt er at jeg ikke helt vet hvordan jeg kan takke henne for alt hun har gjort for meg. Jeg føler ikke det er nok med et smykke og en middag. Som sagt har hun bevist ovenfor meg at hun er ei jente jeg kan stole på, ei jente som stiller opp og ei jente det virkelig er verdt å ta vare på. Jeg har lenge tenkt på å fri til henne, men føler det er litt tidlig ettersom jeg er 19 og hun 18 år. Hvordan kan jeg vise min takknemlighet på en best mulig måte? Hva hadde du satt pris på i en lignende situasjon? Takker på forhånd for svar! Mvh: Evig takknemlig gutt (19)

account_circle
AKTUELT NÅ

Styrketrening, vekst og pubertet

Kan jeg stoppe å vokse hvis jeg trener med tunge vekter? Hvordan får jeg raskt store og tydelige muskler? Jeg trener mer enn kameratene mine. Hvorfor har de større muskler enn meg?

Les mer

Hvordan handle trygt på nettet

Netthandel kan være en billig og rask måte å handle gaver og ting til deg selv på. Her får du tips for å unngå nettfellene!

Les mer

Hvorfor hjelper det å snakke med noen?

Hvis du har det vanskelig får du gjerne råd om å snakke med noen. Kanskje orker du ikke tanken på å skulle snakke om det vonde eller vanskelige og tenker kanskje at det ikke hjelper uansett? Her kan du lese om hvorfor det kan være til hjelp å snakke med noen og få råd om hvordan du kan komme igang.

Les mer