Hver gang jeg er med dem så er det alltid jeg som spør

Jente, 14

Jeg har et par venner jeg liker og henge med. Men hver gang jeg er med dem så er det alltid jeg som spør. Jeg kan ikke huske sist gang jeg ikke var den som tok initiativet for å finne på noe. Nesten alltid så sier de ja og vi har det gøy men de spør aldri først. Så jeg skjønner ikke om de bare ikke gidder eller om de bare ikke vil finne på noe med meg men føler seg tvunget til å være med likevel. Jeg har ikke lyst til å sitte å vente på at de skal spørre meg, så jeg ender opp med å spørre dem hver eneste gang og jeg kan ikke si det til dem fordi dag tror de at jeg er drit sur på dem og at hver gang jeg spør dem at jeg er automatisk sur hver gang jeg spør. Og hvis jeg sier det til foreldrene mine så høres jeg bare tullete og rar ut. Hva bør jeg gjøre?

Hei

Det du skriver om her er faktisk noe mange ungdommer kjenner seg igjen i. Det kan være slitsomt å alltid føle at man er den som må sende den første meldingen eller spørre om å finne på noe.

Samtidig la jeg merke til noe viktig: Du skriver at de nesten alltid sier ja, og at dere har det gøy når dere er sammen. Det kan være et tegn på at de faktisk liker å være med deg, selv om de er dårlige til å ta initiativ selv.

Noen mennesker er rett og slett mer passive enn andre. De tenker kanskje: Det hadde vært hyggelig å finne på noe, men så blir det aldri de som sender meldingen. Det trenger ikke bety at de ikke liker deg.

Hvis du synes dette plager deg, og du vil spørre dem om dette så kan du prøve å si det på en rolig måte, uten at det høres ut som kritikk. For eksempel:

Jeg har lagt merke til at det nesten alltid er jeg som spør om vi skal finne på noe. Det hadde vært hyggelig hvis du/dere også tok kontakt av og til.

En annen ting; du skriver ikke hvordan du spør når du vil finne på noe, men kanskje du kan spørre uten å komme med forslag på hva dere skal gjøre sammen. Da gir du dem en mulighet å komme med forslag.

Og du høres ut som en venn som liker å ta initiativ og samle folk. Det er faktisk en veldig fin egenskap. Samtidig er det lov å ønske at andre også tar kontakt innimellom. Men prøv å ikke tenke at du er masete fordi du spør. Hvis de ofte sier ja og virker glade for å være sammen med deg, er det et godt tegn.

Noen vennskap har én som er flink til å ta initiativ og én som er flink til å si ja. Begge deler kan være en del av et godt vennskap, så lenge du også føler deg verdsatt når dere er sammen.

Håper dette var til hjelp

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 16.7.2026