Foreldrene mine kan såre meg, pappa sier han ikke forventer noe av meg

Hei!

Jeg tror det er mange ungdommer som kan kjenne seg igjen i beskrivelsene dine. Forholdet mellom foreldre og barn blir nesten alltid vanskelig i ungdomstiden. Det er vanlig med konflikt når det gjelder husarbeid, og deltakelse i familielivet.

Det høres ut som det er en del misforståelser mellom deg og pappa. Du tuller, skriver du, men pappa tolker det ikke som tull og så blir det krangling. Jeg kan skjønne at det er sårende når pappa sier at han ikke forventer noe av deg lenger. Da kan det jo føles som at du ikke er viktig, eller at du ikke har noe å bidra med. Kan du kjenne deg igjen i det?

Men jeg tror nok ikke at pappa egentlig mener disse tingene. Det er lett å si ord man ikke mener når man blir irritert og kanskje utålmodig fordi en jobb skal gjøres. Som du skriver, alle i familien er jo egentlig veldig glade i hverandre. Så jeg tenker dere kanskje bare har kommet inn i et dårlig kommunikasjonsmønster ved at dere lar irritasjonen styre samtalen? Da er det lett å miste fokus på det man egentlig vil, og bare kritisere. Et eksempel vil være når pappa sier: "du bidrar aldri til husarbeid, du gidder jo aldri hjelpe til" - så er nok det han egentlig mener (og kunne sagt): "det er fint om du kan bære hagemøbler med meg etterpå, jeg trenger virkelig hjelpen din". Med andre ord bør man forsøke å snu samtalen ved å fokusere på det man vil, fremfor å kritisere for det man ikke vil.

Kanskje kan du ta initiativ til å prate med pappa om dette? Jeg tror dere vil klare å gjøre noe med problemet om dere får satt litt ord på det.

Jeg tror det vil hjelpe om du snakker med pappa en gang dere er venner fra før av og det er rolig og god tid. Det kan fungere godt for noen å snakke når man kjører bil for eksempel, da slipper man å sitte å se på hverandre.

I samtalen kan du si at at du ikke alltid føler deg sett, og at du blir såra når han f.eks sier at han ikke forventer noe av deg lenger. Si at du selv opplever at du hjelper til og at du faktisk vil hjelpe til. Spør hvordan dere kan snakke sammen og planlegge på en bedre måte når det skal gjøres husarbeid. Mange ungdommer syns det er lettere å hjelpe til om de får være med å bestemme når hjelpen skal skje, fremfor at de plutselig blir spurt om de kan bidra, uten forvarsel. Er det andre ting du tror ville gjøre det lettere for deg å kunne bidra mer, så foreslå det og. Det kan være noen ting du tenker du er bedre på enn andre, eller noen tider som passer bedre for deg enn andre.

Til slutt er et tips at det faktisk kan hjelpe om du tar initiativ til å gjøre noe hyggelig sammen med pappa. Gjerne utenfor huset. Da får dere gode opplevelser sammen og det blir litt vanskeligere å bli sur på hverandre, eller krangle om husarbeid etterpå. Det er som å sette inn gode opplevelser på en konto, da har man litt å gå på om det blir krangling. Hvis dere har en fin stund sammen så kommer dere nok lettere på hvor glade dere faktisk er i hverandre.

Under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler om det å krangle med foreldre og hva man kan gjøre. Og jeg har lagt ved artikkel om hvordan man kan prate sammen om vanskelige ting. Jeg anbefaler deg å lese dem, da vil du få flere tips. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no