Jeg har hatt en vanskelig barndom, hvordan skal jeg komme meg videre?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Det er leit å høre at du har hatt en vanskelig bardom. Jeg skjønner at det har satt sine spor.

For at tommelen skal ha en sjangs til å bli god igjen, så må du la den være i fred. Jeg forstår at det er vanskelig og at du gjør det nærmest ubevisst. Legg en bandasje på den, sånn at du ikke kommer inn til det som er sårt og vondt. Og så må du da ikke ryke deg ut over en av de andre fingrene i stedet.

Om fastlegen kan hjelpe deg vet jeg ikke, men jeg synes det er en god ide å spørre fastlegen om hjelp. Da vil fastlegen kunne skaffe deg den hjelpen du trenger i terapi også. Du må da være åpen og fortelle at den hjelpen du har fått tidligere ikke har hjulpet. Og når noe ikke hjelper så må du gjøre noe annet. Det er helt forgjeves å gå i terapi som ikke hjelper.

Det som mange glemmer når de går i tarapi, det er at selv om de får samtaler, råd og veiledning, så er de selv som må gjøre jobben. Det er ikke psykologen som fikser deg, det er du som gjør det med veiledning fra terapeuten.

Jeg tenker også at du må prøve å ikke la fortiden bestemme hvem du er. Når du gjør det, så kan du resten av livet skylde på at all elendigheten er fordi du hadde en så dårlig barndom. Det er fint å ha noe å skylde på, men det hjelper ikke. Du må prøve å ta ansvar for fremtiden din og hvordan du vil ha det.

Jeg forstår godt at det er vanskelig å gjøre alene, du trenger hjelp, og jeg tenker at første skritt er fastlegen.

Selvskading er aldri løsningen.

Min erfaring er at ungdommer med mye vondt i baggasjen, har tenkt mye, akkurat som du sier. Det gjør ofte deg og de andre ungdommene som har det vanskelig, mer reflekterte og klokere enn andre ungdommer på samme alder. Derfor har du så god forutsetning til at livet skal bli bra, du må bare gjøre det bra. Fokusere på det som er bra i livet, og jobbe å ikke la det vonde gjøre tankene negative og nedbrytende.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier