Kjæresten min ruser seg, og jeg er bekymret

Hei du!

Først så vil jeg si at det er veldig fint at du sender inn spørsmålet ditt til ung.no. Å vite at noen man er glad i ruser seg skaper selvfølgelig bekymring, og jeg tror at det kan være mange som kjenner seg igjen i hvordan du har det akkurat nå.

Du skriver at du nå har funnet ut av kjæresten din ruser seg, etter at du har hatt en mistanke om dette tidligere. Jeg vil berømme deg for at du allerede har forsøkt å snakke med han om det. Slike samtaler kan være vanskelige å ta, og det kan være ekstra vanskelig når den du snakker med bagatelliserer det du bekymrer det for, slik som kjæresten din virker å gjøre. Det kan jo også hende at han ikke har innsett at ting i livet hans har forandret seg, og at du opplever det som negativt. Ofte så kan vi bli litt blind på de valgene vi tar, og kanskje spesielt hvis man er en hel gjeng som tar samme valg.

Nå som du vet for sikkert at han ruser seg ganske ofte, så tror jeg det er viktig, både for deg og for han, at du forteller han om at du er bekymret. Dette handler jo om at du ønsker det beste for han og at han skal ha det bra- og det kan være fint at han vet akkurat det. Du kan også si at du legger merke til at han har forandret seg siden i sommer, og at du lurer på hvordan han har det, sånn egentlig.
Du skriver ikke noe om hva han ruser seg på, men overstadig bruk av hvilket som helst rusmiddel vil jo potensielt føre med seg kortvarige og langvarige konsekvenser. Kortvarige kan være at man ikke er i stand til å ta vare på seg selv og de man er glad i på en grei måte, og langvarige konsekvenser kan handle om utvikling av avhengighet, samt kroppslige og psykiske plager/skader.

Ditt ansvar i denne situasjonen, er ikke å sørge for at han slutter å ruse seg. Det er det bare han selv som kan bestemme og det er en umulig ting for andre å bestemme, eller å ta ansvar for. Din rolle vil være å være åpen om bekymringen din, hvis du får det til. Jeg blir også nysgjerrig på hvordan det er for deg at han ruser seg? Er det noe som du synes er greit for din del? Opplever du at han er ruset sammen med deg, hvis ja, hvordan er det for deg? Dette høres kanskje ut som et rart spørsmål siden du skrev inn om bekymring for kjæresten din- men jeg tror du også bør tenke på deg selv oppi alt dette. Det er så veldig mange som lever sammen med noen som ruser seg, som bruker all sin tid og energi til å ta vare på den andre, og dermed ikke har noe igjen til seg selv.
Det kan være veldig krevende å leve med bekymring, og særlig hvis det blir mye av det. Enda mer krevende kan det bli dersom man kjenner seg alene med tankene og følelsene sine. Det kan være lurt for deg å snakke med noen du stoler på, gjerne en voksenperson, som kan støtte deg også i denne prosessen. Dette kan jo være en av dine omsorgspersoner, hans foreldre, helsesykepleier eller andre som du opplever er trygge personer. Jeg må bare understreke at dette ikke er noe som du selv skal ta ansvar for. Du kan også ta kontakt med anonyme hjelpetjenester, og jeg legger ved en liste over de nedenfor, i tillegg til noen artikler som jeg tenker kan gi god informasjon til deg.

Igjen- takk for at du deler denne bekymringen med oss! Jeg håper at du finner en løsning på dette som fungerer godt for deg. Ønsker deg masse lykke til videre.

Beste hilsen,

familieterapeuten

fra Blå Kors kompasset

i samarbeid med ung.no