Har pappa begynt å ruse seg igjen, og hvordan skal kontakten være?

Takk for at du skriver inn til ung.no!

Du skriver at du tror at pappa har begynt å ruse seg igjen, og at du kjenner på vonde følelser og at mange vonde minner kommer tilbake. Kanskje du hadde begynt å få håp om at alt skulle gå bra og at han skulle bli rusfri? -> Og så begynner han å ruse seg igjen. Det er veldig vanskelig å veksle mellom håp og håpløshet når man har forelder som har rusproblemer. Det er lov for deg å miste tilliten til ham dersom han bryter tilliten din. Og jeg oppfatter at du lurer på hvordan du skal ha kontakt med ham når han holder på som han gjør, og om du skal snakke med ham om det?

Først og fremst; det er ikke rart at du kjenner på mange vonde og ubehagelige følelser, at det kjennes ut som alle følelsene er i en svær klump! Det høres ut som du har opplevd skikkelig mange skremmende og vonde ting i den tiden pappa ruste seg! Det er ikke rart at det kommer flash backs og mange følelser, når du også har opplevd at pappa nesten har slått mamma til døde. Sånne opplevelser setter spor i oss!

Når vi opplever så sterke ting, så lagres det som minner i kroppen vår, og det kan kjennes veldig ubehagelig og vondt ut når noe vekker de minnene igjen. Da blir vi ofte helt slått ut og kan kjenne på mange ting samtidig, for eksempel både redsel, sinne, sorg, håpløshet og bekymring. Og nå beskriver du at dere ser tegn på at pappa har begynt å ruse seg igjen, og dette vekker frykten din for at det vil bli like ille som dere opplevde for noen år siden. Det er jo en ekte bekymring og viktig at du setter ord på!

Jeg lurer på om du har snakket med mamma om hvordan du føler deg, bekymringene dine og tankene dine? For det vi vet, er at det å snakke med noen når vi har det så vanskelig som det du beskriver, er viktig – og kan hjelpe oss å både forstå våre egne følelser og reaksjoner, og også hjelpe oss å finne ut hva som er best for oss i veien videre. Dersom du ikke føler at du kan snakke med mamma, eller føler at du i tillegg trenger å snakke med noen litt utenfor, så vil jeg anbefale helsesykepleier på skolen som du går. Det kan være veldig godt og nyttig å snakke med noen som er litt utenfor, som også kan en del om både rus og avhengighet.

For meg høres det ut som at du ikke bør ha kontakt med pappa dersom du mistenker at han har begynt å ruse seg igjen. Kanskje kan mamma være den som finner mer ut av dette, eventuelt at hun kan be om hjelp til det? For det er de voksne sitt ansvar å finne ut av hva som er trygt for barn og unge, det skal ikke være din jobb å finne ut av om han ruser seg. Du skriver at du har lyst til å snakke med pappa og spør ham hvordan det går, men at du ikke helt får det til. Jeg lurer på om det kan være ok for deg at mamma eller noen andre voksne rundt deg kan ta denne oppgaven med å finne mer ut av hvordan han har det nå?

Samtidig så er det sånn at du har lov til å gi uttrykk for det du mener og dine bekymringer også til pappa - og at det kanskje hadde vært godt for deg å gjøre det? I så fall så vil jeg anbefale deg å gjøre det sammen med noen, for det kan noen ganger være vanskelig å sette ord på sånne ting alene. Og noen ganger kan de som har hatt og har et rusproblem svare med benektelse og forsvar, og da kan det også være godt å ha noen med seg.

Du beskriver så godt det som så mange som har omsorgspersoner som ruser seg føler på, at de så veldig gjerne ønsker at den de er glad i skal slutte å ruse seg! At det er, akkurat som du skriver, ofte det høyeste ønske de som er tett på en som ruser seg har. Det kan være at dette er litt tøft å høre, men den eneste som kan ta valget om å slutte å ruse seg, er den som har problemet. Det er altså bare pappa som kan ta valget om å eventuelt slutte å ruse seg og ta i mot hjelp.

Det er hardt å ha en forelder som du på en måte mister på nytt gang på gang. Det er også hardt å ha en forelder som lever et liv som er skadelig. Men for faren din så kan det hende at det er veldig viktig at du har det best mulig - selv om han er midt oppi rusavhengigheten. Kanskje det viktigste for ham kan være at du finner gode måter å ta vare på deg selv på. Du har lov å ha gode stunder og holde på med ting som er viktig for deg.

Jeg håper du finner noen du kan snakke med om bekymringene og tankene dine, jeg ønsker deg varmt lykke til!

Med vennlig hilsen

Familieterapeut i Blå kors Kompasset

i samarbeid med ung.no