Har en kompis som jeg er litt bekymra for, han ruser seg hele tiden

Hei

Det høres ut som en veldig vanskelig situasjon å være i - både for han selv, men også for dere rundt. Dette er også et godt eksempel på en situasjon hvor det er vanskelig å se noen opplagte eller enkle løsninger. Vi kan så klart dele noen tanker likevel.

Nå vet ikke vi akkurat hvor gammel han er, men vi går ut ifra at han er omtrent på samme alder som deg (15). Vi vet heller ikke hva han ruser seg på - men det er kanskje ikke så viktig heller.

Du har nok dessverre rett i at det er vanskelig å få ham til å slutte hvis han ikke vil det selv. Men om dere er usikre på hva han faktisk vil og ikke vil, eller dere bare lurer på hva han egentlig tenker om hele situasjonen, kan dere kanskje prøve å ta en rolig prat med ham om dette. Ikke for å prøve å overtale ham til noe som helst - men snarere for å vise bekymring og støtte, og prøve å forstå hvor han står selv.

Om dere føler at dette er en ubehagelig ting å gjøre, og/eller dere er bekymret for hvordan han vil reagere, er det selvsagt ingen tvang. En sånn samtale bør nok helst bare skje så sant du/dere er komfortabel med det.

Litt forenklet, så ser vi strengt tatt tre ulike alternativer her. Hvilken av de som er det riktige, er det kanskje ingen som har fasitsvaret på. Men kanskje kan dere i vennegjengen sammen bli enige om hva som føles mest riktig for dere?

• Dere fortsetter som før, å være sammen med han og håper på det beste. Kanskje vil han med tiden bli bedre, eller kanskje ikke. Kanskje slutter han etter hvert å henge med dere i det hele tatt, kanskje ikke. Uansett vil nok dette innebære at dere fortsetter å leve med en følelse av utrygghet og usikkerhet, stadig uvitende om hvordan han kommer til å oppføre seg, reagere, endre seg og lignende.
• Dere bryter kontakten med han, eller evt. sier at dere ikke ønsker å være sammen med han når han ruser seg, eller når han oppfører seg på en måte som føles ubehagelig for dere. Dette er selvsagt en vanskelig ting å si til en man er venn med, men samtidig er det også fullt forståelig at noen velger å gå fram på den måten. Dere har tross alt en begrenset kontroll over hvordan han lever, men dere har større kontroll over hva dere føler er ok å utsette dere selv for. Og dere kan selvsagt si at han er velkommen til å være sammen med dere når han er på et bedre sted.
• Dere melder bekymring til noen voksne. Dette er noe dere kan vurdere å gjøre uansett hvilket av de to forrige alternativene som føles mest riktig for dere. Å melde fra til noen voksne er ikke å sladre - det er et forsøk på å hjelpe han. Det er nok ingen garanti for de voksne kan hjelpe ham de heller, men noen ganger er det likevel verdt et forsøk. Dette sier vi særlig fordi han er såpass ung. Og da slipper dere kanskje også å føle dere så alene om problemet, dersom dette er noe dere gjør. Eksempler på hvem dere kan melde bekymring til er f.eks. en lærer, rådgiver eller helsesykepleier på skolen. Ofte kan det også være naturlig å melde fra til foreldre/foresatte. Alternativt kan dere også ta kontakt med Alarmtelefonen for barn og unge.

Dersom dere skulle få inntrykk av at han faktisk ønsker å slutte, men at han ikke helt får det til, eller vet hvordan han skal gå fram, så kan dere tipse han om å kontakte oss anonymt på telefon eller chat for en samtale. Dere andre er selvsagt også velkommen til å gjøre det samme om dere skulle trenge det.

Se gjerne også artiklene under for videre lesning, samt vår egen artikkel Kompis som ruser seg.

Hilsen RUSinfo 915 08588
www.rusinfo.no