Hopp til hovedinnholdet

Er det riktig av far å tvinge meg med på ferietur?

Gutt 16 år
 

Spørsmål

Hei. Far bestilte 1ukes spaniatur i høstferienfør jul, med sin nye familie. Jeg ble ikke spurt, bare bestilte. Mye har skjedd i livet mitt siden da, bla kjæreste. Jeg ønsker ikke å være med på denne turen. Vil være hjemme hos mor, der jeg kan være sammen med venner og kjæreste denne uken. Har sagt dette til far, men han blir sint å presser meg med at om jeg ikke stiller opp for han å blir med på ferie får jeg ikke jobbe på butikken hans og han kommer ikke til å stille opp for meg på noen som helst måte om jeg velger å ikke bli med. Jeg tørr aldri å si i fra til han om noe fordi det alltid blir store diskusjoner, der han bla gir meg dårlig samvittighet osv. Foreldrene mine er skilt og jeg bor hos mor. Han hører aldri på hva jeg tenker om ting og jeg føler bare at alt jeg gjør er galt i hans øyne og går konstant rundt med konstant dårlig samvittighet... Er det riktig av han å tvinge meg med på tur? Bør jeg ha dårlig samvittighet om jeg nekter å dra? Han skyver meg ifra seg :(

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Takk for at du skriver til oss. Jeg skjønner godt at du vil være hjemme med ny kjæreste og venner i høstferien. Jeg ser at du er 16 år gammel. Da vil jeg tro at du er midt i en spennende og på mange måter selvstendig ungdomstid, og at du ofte blir kræsj mellom dine og en av foreldrene dine sine planer, slik som den situasjonen du forteller om her. 

Du spør om det er riktig av faren din å tvinge deg til å bli med på ferie. Det er ikke noe entydig svar på dette, det er en vanskelig problemstilling. Det er tross alt snakk om en hel uke med ferie, og det er faren din som har betalt billetten. Hadde det vært slik at du måtte være alene hjemme dersom du ikke ble med han, hadde saken vært klar. Du er under 18 år og lovverket en slik sak faller inn under heter barneloven. Der står det at foreldre kan bestemme over sine barn i tilfeller som de mener er til barnets beste. Da kunne faren din bestemt at du måtte være med, slik at han kunne ivareta omsorgen for deg.

Men ettersom du kan være hjemme hos moren din mens de andre i familien er borte, stiller saken seg annerledes. Da kan omsorgen for deg ivaretas av mamma. Og-  i barneloven står det også nemlig at barn har rett til å bli hørt fra de er 7 år. De skal høres og det skal legges vekt på hva de mener når de er 12 år. Så faren din både bør og skal lytte til dine ønsker før han tar avgjørelsen på om du skal være med på ferie eller ikke. Med andre ord - så lenge han har omsorgsrett for deg kan han bestemme at du skal være med, men han bør ikke tvinge deg ettersom det finnes gode alternative løsninger der du blir ivaretatt. Dette er min vurdering.

Det som trolig gjør denne situasjonen ekstra vanskelig, er at far bestilte billett til deg uten å spørre først. Hadde du fått si din mening da han bestilte, hadde vurderingen vært din og du hadde kjent at du kunne påvirke og være med å bestemme. Da hadde faren din ivaretatt deg og anerkjent deg på en helt annen måte enn hva du forteller at han gjør nå. Dette syns jeg du skal snakke med faren din om! Jeg skjønner deg godt når du sier at hans væremåte bare skyver han lengre vekk fra deg. Fortell far hvordan du opplever hans trusler og hans regler, og at dette bare gjør det mer vanskelig for deg å være hos han. Det kan hende han ikke skjønner seg på dine behov. Kanskje skjønner han ikke at når han bestemmer over deg på den måten du forteller om, føler du deg kontrollert og presset, ikke sett og anerkjent.

Men- kan det være slik at alle disse pressmidlene egentlig er et uttrykk for at far så gjerne vil ha deg med på tur? Bare at han ikke klarer å uttrykke det i "gode ord"? Så istedenfor å si "det hadde vært så hyggelig om du ble med oss på ferie, jeg savner å være sammen med deg", så lager han masse bråk, kjefter, truer og spiller på samvittigheten din. Dette er typisk hva som skjer med oss når vi må deale med vanskelige følelser. Vi klarer ikke å "oversette" de følelsene vi har inni oss, slik at det som kommer ut virker helt annerledes enn hva vi egentlig mener eller ønsker oss. 

Hvis du klarer å si hvordan fars væremåte oppleves for deg, så kan det hende han tør opp litt og får et ønske om å imøtekomme deg. Si hva det gjør med deg å stå i en skvis og føle deg tvunget. Si hva du skulle ønske far gjorde annerledes, og hva du trenger for at forholdet deres skal bli bedre. Dette er ikke en enkel samtale, men det høres ut som at det er viktig at du tar den. 

Jeg håper dere finner ut av det. Hvis det allikevel ikke blir bedre og du fortsetter å ha et vanskelig forhold til pappa, kan du få hjelp på et familievernkontor . De er proffer i å snakke med familier som har konflikter.

Uansett hva det blir, ønsker jeg deg god høstferie!

Vennlig hilsen familieterapeuten

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Hvordan snakke med foreldre som ikke forstår deg

10 gode tips (ung.no)

Du har sikkert hatt følelsen av at foreldrene dine ikke forstår deg. Det kan oppleves som rart, dumt, merkelig og til og med skremmende. Vi gir deg 10 tips om hvordan du kan snakke med vanskelige foreldre.

Les mer

Råd til deg som har to hjem

Jente pakker kofferten sin (colourbox.com)

Foreldrene dine er glad i deg, men ikke i hverandre lenger. De bor hver for seg, og du flytter imellom. Du vil at alle skal ha det bra. Og helst vil du ha det bra selv også, men hvordan få til det?

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Familie
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om familie