Mamma har vært veldig overbeskyttende

Takk for at du skriver til oss. Det er interessant å lese dine beskrivelser og forståelser av det som har skjedd tidlig i barndommen din i forhold til den du opplever å være i dag. Jeg er veldig enig med deg i mange av antakelsene dine: ting henger sammen! Hva vi har med oss fra tidligere, og hvem som har vært nære, viktige personer og som har påvirket oss i løpet av livet, er av stor betydning for den vi er her og nå. Man kan se på det som en bagasje, en slags "ryggsekk" man bærer med seg. Oppi ryggsekken er det personer, minner, verdier, følelser, opplevelser, moralen vår, regler, og masse masse annet som gjør oss til akkurat den vi er. Noe i bagasjen er bra, noe er mindre bra. Noe preger oss mye men andre ting er ikke like viktig for oss. Man kan til en viss grad velge (etterhvert som man blir eldre og kan ta stilling til ting selv) hvor mye hensyn man vil ta til det ene og det andre av tidligere erfaringer/det som er i bagasjen. Men da må man vite hva som er oppi der først, og man må få snakket med de det gjelder om det som preger en og det som kan være vanskelige ting.

Jeg vil tro at du har både gode og dårlige følelser forbundet med mammas overbeskyttenhet i løpet av barndommen din. Kanskje har det at hun var overbeskyttende  gitt deg en følelse av å være både elsket og å være viktig? Man beskytter jo bare det man er glad i og dermed redd for å miste. På den andre siden kan du kanskje ha følt deg begrenset og bare blitt mer bekymret selv, fordi mamma har "holdt deg igjen" og blitt for streng eller kontrollerende ovenfor deg. Kanskje har du overtatt noe av hennes bekymring?

Jeg tipper at mamma har masse ambivalens (blanda følelser) med tanke på å "slippe deg fri" litt mer nå fremover. Jeg vil tro at hun også har et ønske om at du skal lykkes alene, og klare å ta vare på deg selv. Så mamma bør jobbe med å tåle bekymringene sine (alle tenåringsforeldre må tåle dette) og la de være bare hennes egne. Og det gjør hun kanskje allerede? Du sier at du klarer å komme ut av komfortsonen selv om det er ubehagelig. Det er kjempefint! Klarer mamma det da? Hvis ikke, kan du gi henne den utfordringen ved å be henne la deg være litt mer selvstendig! Hun må klare å la deg ta egne valg, og å leve livet ditt på egenhånd uten hennes innblanding. Så kan hun være der og ta deg i mot når du trenger det. Det høres ut som du har en kjærlig og omsorgsfull mamma som bryr seg om deg. Det er godt å høre. Du er heldig! Jeg ønsker deg alt godt videre fremover!

Håper dette ga inspirasjon til en utvidet forståelse av den du er og det du tidligere har opplevd.