Har så dårlig samvittighet for at jeg tok penger fra broren min!

Takk for at du skriver til oss! Jeg syns det er modig gjort av deg å fortelle om at du tok penger fra broren din - både til de hjemme og her på ung. Det er lurt å være åpen om at man har gjort urett mot andre, selv om det er ubehagelig og det kan bli konsekvenser. Å være ærlig, og å tørre å innrømme feil er en flott egenskap. Når man blir tvunget til å snakke om noe ubehagelig, som dette sikkert er for deg, fører det gjerne til at man får et tettere forhold med de det gjelder, og får øvet på å prate om det ubehagelige. Og det mener jeg er en god egenskap! For det kommer garantert til å skje igjen at både du og broren din (og sikkert også foreldrene dine) gjør dumme ting dere angrer på og ikke er stolte av. Det er en normal del av det å leve. Og da er det bra å vite litt om hva man kan gjøre for å rydde opp og beklage. 

Som sagt - jeg tror ikke det er så uvanlig når man er ungdom, at man finner på ting som virker spennende og lurt der og da, men som man egentlig vet er feil. Hjernen til ungdommer er i en voldsom utvikling i tenårene og en av de tingene som slutter å virke godt når den er under "ombygging" er evnen til å tenke på andres følelser og å tenke på konsekvenser. Det betyr ikke at man blir konstant ufølsom eller dum når man er ungdom. Men man gjør mye rart uten å tenke seg om, og det er helt normalt! Man eksperimenterer mer, slurver mer, tenker mer på seg selv, man har flere sterke følelser. Kjenner du deg igjen i noe av dette?

Mamma og pappa har helt sikkert også gjort lignende ting som de angrer på i sitt liv. Men det går an å si unnskyld og gjøre opp for seg. Det syns jeg at du må gjøre som en del av praten! Jeg tror helt sikkert at mamma og pappa klarer å skille mellom handlingen din, og den du er som person. Du er akkurat den samme jenta og foreldrene dine er fortsatt kjempeglad i deg! Og de tåler mye rare påfunn uten at det rokker ved hvor glad de er i deg, det er jeg helt sikker på. Selv om de sier at de var skuffet. Det skjønner jeg jo godt at de på en måte også må si.

Og hvis du kan si at du angrer på det du gjorde, kan det hjelpe. Tillit er viktig i alle forhold. Spør derfor foreldrene dine - og broren din - hva som skal til for at de skal stole på deg igjen. For eksempel kan du si noe slikt: "Jeg er veldig lei meg for at jeg tok penger fra broren min og jeg skjønner nå at det var feil. Jeg skjønner at dere blir skuffet over meg. Jeg angrer! Det er viktig for meg å vise dere at jeg er til å stole på igjen. Hvordan skal jeg gjøre det? Hva kan jeg gjøre?" Hvis du inntar en slik holdning håper jeg de vil snakke med deg og komme deg i møte. Lytt nøye til det de sier og ta deres ord på alvor. Kanskje må du regne med litt strengere regler og økt kontroll i en periode, men det er det bare å tåle. Og kanskje går det lettere enn du frykter?

Husk: det er de som innrømmer sine feil som kan lære av dem! Så dette kommer du helt sikkert til å vokse på og lære av, selv om det koster deg å si ordentlig unnskyld. Kanskje kan det til og med bli en bedre kontakt mellom dere, hvis du er modig og "står i" dette uten å lukke deg inne, eller å skyve vanskelige spørsmål fra dem vekk. Hvis du blir sint, lei deg eller frustrert i løpet av samtalen så si det til dem uten å gå. Det beste foreldre vet er ungdommer som gir litt av seg selv og det de har på innsiden. Jo mer foreldre vet om hvordan barna deres har det (også de dumme tingene) jo lettere er det for dem å hjelpe, og å veilede barna videre. Jo mer de forstår, jo mer tåler de også! Jeg vil tro, at ved å gjøre opp ordentlig for deg kommer du til å legge denne hendelsen lengre bak i hodet og den vil bli mindre viktig etterhvert. Og du vil ha en verdifull erfaring som viser deg at man kan komme videre etter å ha gjort noe dumt. 

Jeg ønsker deg lykke til i praten med mamma og pappa. Jeg legger ved noen artikler du kan lese som også handler om dette temaet. Jeg heier på deg!