Pappa venter på lunge, mamma har fått kreftdiagnose. Hvordan takle dette ?

Det her forstår jeg er mye for deg.

Har du  fått snakket med noen på sykehuset der faren din blir behandlet? Hvis ikke er det lurt om du undersøker muligheten til å få en kontaktperson du kan snakke med. En du kan få  informasjon fra underveis i tillegg til hjelp til å forstå og bearbeide sorgen du har.

Å vente på hva mamma må gjennom gjør ikke saken noe bedre. 

Når man har syke foreldre kan det kjennes som at eget liv settes på vent, og mange kan forteller at de har kjent  på dårlig samvittighet og kanskje skam for at man kjenner på både glede og sinne rettet mot den som er syk. I tillegg til at man både er redd og trist.

Det kan være vanskelig, men viktig å godta og anerkjenne at man har disse følelsene. De er helt naturlige.

Vi vet at det hjelper å snakke om det, og tillate seg selv å kjenne på følelsene.

Mange ungdommer kan fortelle at  det har vært godt å snakke med andre ungdom som er i samme situasjon. Det finnes muligheter for det. Snakk med kontaktpersonen din på sykehuset. Har du ingen kontaktperson. Be om det. Er det vanskelig å få kontakt med sykehuset kan helsesykepleier på helsestasjon for ungdom hjelpe deg med å få kontakt. 

Jeg har lagt med noen artikler, se om du finner noe nyttig i der.