Hvorfor blir mamma aldri fornøyd med meg?

Jeg forstår at akkurat nå er det vanskelig å være deg hjemme! Jeg syns du blir stilt svært høye krav til av moren din, samtidig som du blir begrenset av hennes strenge regler. Det høres ut som du ikke kan få leve det livet du ønsker med kjæreste og venner. Som du skriver er du en ung jente - og jeg vil nesten si at du er en jente på vei til å bli en ung dame. Det er helt klart at du f.eks bør få kjøpe deg en bukse for dine egen opptjente penger. Det har du faktisk rett til i følge loven. Det finnes nemlig en lov som heter Vergemålsloven § 12. Der står det at en mindreårig selv bestemmer over midler som han eller hun har tjent ved eget arbeid eller fått i gave, etter fylte 15 år.

Jeg blir opptatt av det du forteller om at moren din aldri blir fornøyd med deg, uansett hva du gjør. Hvis hun maser så mye må det jo også bety at hun bryr seg masse om deg, og at alt dette er et uttrykk for omsorg og kjærlighet. Hun vil deg vel. Det som hun trolig gjør feil (og som mange andre foreldre også gjør) er at hun tror at hun har svaret. Og så kommer alt ut som klaging, eller som råd og formaninger fra henne. Det handler nok mye om hvilke ord man velger og hvordan man snakker om det man er opptatt av. Det høres ut som at moren din ikke klarer å nå deg med måten hun snakker til deg/med deg på. 

Her er et eksempel:

1. Mamma sier: "..nå må du skjerpe deg! Du kan ikke holde på sånn! hvor mange ganger har jeg sagt at....? Skal du ikke snart begynne å....". 

2. Men det hun egentlig mener, er: "Jeg er opptatt av hvordan du har det og at du skal være trygg og glad. At du skal ha det godt med deg selv. Jeg er opptatt av å lære deg forskjellen på rett og galt, og at du skal ta kloke valg, jenta mi. Hvordan kan vi snakke sammen for at det skal være bra for deg?" 

Hvilke av de to setningene vil få deg til å forstå hva mamma vil og at hun bryr seg om deg? Trolig den siste. Da sier hun noe om seg selv og hva hun ønsker, uten å klage på deg. Det pleier å gjøre en forskjell. For da er det lettere å forstå mer av hva den andre mener. Ut ifra dine beskrivelser virker det vanskelig for mamma å forstå deg. Det kan være mange grunner til dette. Kanskje strever mamma med noe i sitt "voksenliv" som gjør at hun ikke har overskudd til å hjelpe og støtte deg. Det virker som mamma ikke klarer å sette seg inn i din situasjon og se hvordan ting ser ut fra ditt perspektiv. 

Det kan være lurt at du får hjelp av en annen voksen som kan prate med henne om disse tingene. Det er mamma som trenger veiledning i forhold til det å være forelder. Det er ikke deg det er noe galt med. Det er ikke karakterene eller antall ganger man trener, som sier noe om hvor godt menneske man er. Et fint sted å starte er at du kan gå til helsesøster og fortelle henne det du har fortalt her. Hun kan snakke med og støtte deg. Og hun kan invitere mamma inn til en prat etterhvert når du er klar for det. Det kan være lurt å ha med en nøytral person i en slik prat og helsesøster fungerer fint til dette. 

Lykke til, og husk at du er bra nok som du er.