Hei
Det høres vondt ut for deg å krangle så mye med mamma. Når du skriver at du bare vil dø uten at hun merker det skjønner jeg at det er skikkelig ille for deg. Man blir utmattet av å krangle, ingen tvil om det! Og etterhvert, når man er utmattet nok og ikke føler man blir hørt eller forstått, er det vanlig å trekke seg tilbake og gi opp. Er det litt sånn du føler det nå?
Du har rett i at det at du er enebarn og at det bare er deg og mamma som bor sammen, kan ha noe med saken å gjøre. Når man "går oppå" hverandre hele tiden i en slitsom hverdag, tar man gjerne ut den frustrasjonen man har, på den som er tilgjengelig. Og du og mamma har bare hverandre tilgjengelige. Det er på en måte trygt å krangle med mamma, for hun er der jo for deg uansett. Du kan ikke være like sur og kranglete foran venner eller på skolen og hun kan ikke være sur og kranglete på jobben sin eller med sine venner. Det ville gitt dere større problemer og terskelen for hva som er vanlig å vise ute, er høyere enn hva man viser hjemme. Så istedenfor å vise at man er sliten ute, viser man det heller hjemme. Det er en ganske vanlig måte å reagere på i familier. Men det betyr ikke at det er noe greit for det. Det høres ut som det har gått for langt i forholdet mellom deg og mamma.
I tillegg til det "vanlige" i å krangle med foreldre, lurer jeg på om det er noe annet som moren din strever med, som gjør henne ekstra sur og kranglete om dagen? Kanskje har mamma det veldig vanskelig, av årsaker som handler om noe i hennes voksenliv, og som du ikke har noe skyld i. Det kan handle om jobb, økonomi, eller noe fra hun selv var barn som ikke er bearbeidet. Kanskje mamma syns det er vanskelig å leve alene? Dette er bare noen forslag - det kan selvsagt være mange ulike ting!
Uansett hva det er - det kan være andre følelser på innsiden av et menneske, enn de følelsene som kommer ut og som synes for andre. For eksempel kan det være sånn at mamma er veldig stressa eller lei seg inni seg, men til dere klarer hun ikke å si noe om det, eller vise det. Så da kommer de vonde følelsene (stressa, lei seg) ut "forkledd" som kjeft, krangel eller tilbaketrekking. Mamma har rett og slett ikke et godt språk for å si noe om hva som egentlig er vanskelig. Jeg vet ikke om det gir mening, om det er litt sånn for dere nå?
Selv om jeg nå har forsøkt å komme med mulige forklaringer på situasjonen, er det ikke OK at du skal ha det sånn som du beskriver her i spørsmålet ditt. Det høres ut som det er lurt at noe gjøres for at stemningen hjemme skal bli bedre. Og det er faktisk mamma - den voksne -sitt ansvar å forsøke å se og støtte deg, og forsøke å få til endring. For at mamma skal klare å ta dette ansvaret kan det se ut som hun trenger litt hjelp. De fleste foreldre vil gjøre mye for at barna skal ha det bra men de vet ikke hva de skal gjøre.
Hvis du tror du kan klare det neste gang du er hjemme, så be om en prat med mamma. Finn gjerne et tidspunkt der det er ro og i utgangspunktet ikke krangling. Man snakker gjerne bedre sammen i "fredstid" for da er man bedre til å tenke og å sette seg inn i hvordan andre har det. Fortell mamma hvordan DU opplever at det er så mye krangling hjemme og at du ikke alltid kan rydde når hun ber om det. Kanskje kan du spørre om dere kan lage avtaler om det som skal gjøres av husarbeid, som både du og hun kan forholde dere til og godta. Vær forberedt på å møtes på midten og å gi noe du og. Jeg vil tro at du egentlig skulle ønske at du og mamma hadde et bedre forhold. Og at hvis dere hadde det, ville du hatt henne nærmere deg. Dette kan være verdifullt for mamma å få høre at du vil ha et bedre forhold til henne.
Hvis du syns det er vanskelig å ta en slik prat på egenhånd, anbefaler jeg deg at du tar kontakt med et familievernkontor. Dette er et gratis samtaletilbud til alle familier i Norge, det finnes kontorer over hele landet. Du trenger ikke si ifra til foreldrene dine før du ringer, du kan kontakte familievernkontoret alene først og fortelle dem litt av det samme som du har fortalt her i spørsmålet ditt. Det er helt vanlig at barn/ungdommer ringer selv. Man kan også få en time til samtale uten foreldre. Kanskje kan mamma også ha nytte av en samtale bare hun, dersom hun også opplever å kranglingen som vanskelig.
Jeg håper dette ga deg noen tips og litt inspirasjon. Les også artiklene jeg har lagt ved under, de gir flere innspill til den situasjonen du står i. Det er fint at du tar grep og at du prøver å gjøre noe når det blir for vanskelig hjemme. Jeg ønsker deg lykke til. Håper det blir bedre snart!
Vennlig hilsen familieterapeuten
