Hei
Jeg skjønner at du ikke liker når mamma kjefter så mye på deg som det du forteller om at hun gjør. Jeg syns dette høres for mye ut i forhold til hva som er greit. Det handler både om mengden - hvor mye - og måten hun gjør det på.
Det er selvsagt ikke uvanlig at foreldre og ungdom har konflikter. Når barn blir ungdom har de mer behov for selvstendighet og de går oftere i mot det foreldrene vil. For eksempel vil de spille mer enn hva foreldre syns er greit, eller de hører ikke på alle beskjeder med en gang fordi de er mer i "sin egen verden" og følger ikke like godt med. Det er helt normalt og noe som bare skjer i hodet til ungdommer. I tillegg er det vanlig at inne i en ungdomskropp så løper følelsene løpsk og det er typisk å få sterkere følelsesutbrudd - eller å ville isolere seg og ikke snakke så mye med foreldrene sine som før. Da kan gjerne foreldre forstå dette som dårlig oppførsel eller at man er hensynsløs. Da er det lett å begynne å kjefte, bli sint eller klage, slik moren din gjør. Tror du noen av disse forklaringene kan stemme med hvordan det er mellom dere hjemme?
MEN - uansett om det er en forklaring på situasjonen betyr det ikke at det er greit å kjefte eller klage masse hele tiden. Hvis mamma fortsetter slik mister hun muligheten til viktig kontakt med deg. Det hjelper sjelden å kjefte. Kjeft og nedlatende kommentarer får oss ikke til å forstå hva den andre egentlig ønsker, selv om det er sånn det ofte blir brukt. Slik du skriver - kjeft gjør det bare verre, man føler seg mindre verdt og urettferdig behandla.
I tillegg vil jeg si at det ikke er din skyld at dere har lite penger. Det er de voksne i familien som har ansvar for økonomien. Hvis mamma har så dårlig råd at hun har fått det for vanskelig er det hennes ansvar å søke hjelp. Det er heller ikke greit at mamma truer med at du skal flytte til pappa, om du ikke vil selv. Jeg skjønner godt at du ikke vil bytte skole - venner og det sosiale miljøet er svært viktig for ungdommer på din alder, det bør mamma vise stor forståelse for.
Jeg tipper at mamma nok ikke helt forstår hva dette gjør med deg. Og jeg tipper at mamma egentlig ikke vil kjefte så mye! Hun vil nok egentlig at du skal ha det bra! Kanskje er hun sliten selv? Jeg forstår det slik at hun bor alene med dere. Kanskje er hun bekymret for familien på noe vis? Kanskje har hun masse stress inni seg som handler om noe annet (f.eks jobben, huset eller økonomien) og så klarer hun ikke styre følelsene sine, det går ut over dere. Eller er det andre ting du kan komme på som du tror plager mamma?
Jeg syns du skal forsøke å si ifra til mamma hvor lei deg du blir av at hun klager på deg og truer deg med at du skal flytte til pappa. Det hjelper å snakke sammen i "fredstid". Sett dere ned i ro og fred FØR det blir krangel og kjeft. Da vil du merke at det er lettere å diskutere og snakke rolig. Er det noen tidspunkt på døgnet du merker at dere pleier å ha det bedre enn andre?
Hvis du finner en passende anledning kan du si at du føler deg mindre verdt og nedstemt av måten mamma snakker til deg på. Si at du ønsker deg at dere snakker roligere til hverandre og at hun også fokuserer på det du får til og det som er fint med deg. Si at du ikke liker at hun sier ting er din skyld. Hvis du klarer å si noe om dette uten å klage på mamma har du fått til noe bra. Det er ofte slik en god prat kommer i stand. Man sier noe om seg selv og sine følelser uten å kjefte på den andre.
Tenk også etter om det er ting du liker å gjøre sammen med mamma som dere ville hatt glede av. Hvis det føles OK for deg kan du spørre om dere skal gjøre noe sammen. Da viser du at du fortsatt bryr deg og vil ha det bra med henne. Det kan være en vekker for mamma.
Hvis du syns det er vanskelig å starte en slik prat med mamma kan du kanskje vise henne svaret mitt her til deg? Så kan snakke litt ut ifra det. Eller du kan skrive et brev. Noen syns det er lettere sånn. Brevet kan både skrives og leses i ro og fred. Man får tid til å ta inn over seg det som står der. Jeg håper noe slikt vil kunne gjøre det lettere for dere å kommunisere. Så blir det mindre klaging og mer respekt.
Men hvis det bare blir verre ved at mamma bare kjefter mer og mer, må du ta kontakt med noen andre voksne for å få hjelp. Det er spesielt viktig fordi dere er to barn, din lillesøster på 5 år klarer nok i mindre grad enn deg å be om hjelp selv. Så du må tenke på dere begge. Se i artiklene jeg har lagt ved under, for tips til hvor du i så fall kan ta kontakt.
Jeg håper dette var til hjelp. Jeg håper dere får det bedre hjemme snart!
Vennlig hilsen familieterapeuten
