Hei
Du beskriver et forhold mellom mellom deg og mamma som ikke høres noe godt ut. Du skriver at du holder på å koke over! Jeg skjønner at nå har det nådd en grense for deg. Det at du skriver inn hit får meg til å tenke at du ønsker et bedre forhold til mamma enn det du har nå. Det er fint! Og jeg tror du kan gjøre noe med det.
Du beskriver på en forståelig måte hvorfor det kan koke over. Mamma har problemer med å skjønne hva det innebærer å være forelder til en ungdom. Kanskje er du eldst, så hun har ikke gjort dette før? Dette er ganske vanlig å bli frustrert som mor, da.
I ungdomstiden øker nemlig konfliktnivået mellom barn og foreldre. Når barn blir ungdom har de mer behov for selvstendighet og de går oftere i mot det foreldrene vil. De vil vise at de har selvstendige meninger og tanker. De vil være mer med venner og hører mer og mer på andre enn foreldrene sine. I tillegg, inne i ungdomskroppen, løper følelsene løpsk og det er typisk å få sterkere følelsesutbrudd. Det er også vanlig å ville isolere seg og ikke snakke så mye med foreldrene. Det er en del av å være på vei til å løsrive seg. Men foreldre kan misforstå og tenke på dette som dårlig oppførsel eller at man er hensynsløs og respektløs, slik du beskriver at moren din gjør. Da er det lett å begynne å kjefte, klage og irettesette.
MEN - uansett om det er en forklaring på situasjonen betyr det ikke at det er greit å ikke vise ungdommen sin respekt eller å klage masse på dem hele tiden. Hvis dere fortsetter slik mister dere muligheten til viktig kontakt med hverandre. Det hjelper sjelden å kjefte eller klage. Kjeft og klaging gjør stemningen verre og relasjonen mellom dere blir dårligere. Kjeft og nedlatende kommentarer får oss ikke til å forstå hva den andre egentlig ønsker, selv om det er sånn det ofte blir brukt.
Jeg tipper at mamma ikke helt forstår hva det gjør med deg når hun klager og ikke lar deg snakke tilbake. DU skriver at hun er sliten. Hva handler dette om tror du? Kanskje har mamma masse stress inni seg som handler om noe annet (f.eks jobben) og så klarer hun ikke styre følelsene sine og det går ut over deg, som er nærmest. Er det ting du kan komme på som du tror plager mamma?
Jeg syns du skal forsøke å si ifra til mamma hvor slitsomt dette er for deg, Hvis du kjenner at du lett koker over er det viktig at du snakker med henne i "fredstid". Sett dere ned i ro og fred FØR det blir eksplosjon. Da vil du merke at det er lettere å diskutere og snakke rolig. Er det noen tidspunkt på døgnet du merker at dere pleier å ha det bedre enn andre?
Hvis du finner en passende anledning kan du si at du kjenner at du blir veldig fort sint om dagen. Og at du føler deg urettferdig behandla når hun ikke vil høre hva du har å si. Si at du ønsker deg at dere snakker roligere til hverandre og at hun også fokuserer på det du får til og det som er fint med deg. Hvis du klarer å si noe om dette uten å klage på mamma har du fått til noe bra. Det er ofte slik en god prat kommer i stand. Man sier noe om seg selv og sine følelser uten å kjefte på den andre.
Tenk også etter om det er ting du liker å gjøre sammen med mamma som dere ville hatt glede av. Hvis det føles OK for deg kan du spørre om dere skal gjøre noe sammen. Da viser du at du fortsatt bryr deg og vil ha det bra med henne. Det kan være en vekker for mamma som gjør at hun skjønner at du ikke vil ha det sånn dere har det nå.
I tillegg bør du ta din del av ansvaret og si at du også skal jobbe med sinnet ditt (hvis du vil det, da). Og at du skal prøve å snakke rolig til henne. Det kan være fint for mamma å høre at du også tar ansvar for relasjonen deres ved å være mer bevisst din egen rolle.
Hvis du syns det er vanskelig å starte en slik prat med mamma kan du kanskje vise henne svaret mitt her til deg? Så kan snakke litt ut ifra det. Eller du kan skrive et brev. Noen syns det er lettere sånn. Brevet kan både skrives og leses i ro og fred. Man får tid til å ta inn over seg det som står der. Jeg håper noe slikt vil kunne gjøre det lettere for dere å kommunisere. Så blir det mindre eksplosjoner og mer respekt.
Men hvis det bare blir verre må du ta kontakt med noen andre voksne for å få hjelp. Se i artiklene jeg har lagt ved under, for tips til hvor du i så fall kan ta kontakt.
Vennlig hilsen familieterapeuten
