Hei jente 15 år.
Jeg forstår at dette er vanskelig for deg. Når en vet en får mye, kan det være vanskelig å komme i posisjon for å ta opp det som plager en.
Utgangspunktet for en diskusjon kan ikke være at du får mye. Da blir det vanskelig å snakke sammen. Kanskje kan det føles som om din mor har et ubestridelig argument til enhver tid; at du får mye?
Jeg forstår hvis dette kan føles som at hun bruker det mot deg.
Kanskje kan du snakke med henne en dag dere har god tid og at dere ikke blir forstyrret? Du kan si at det er noe viktig du vil snakke med henne om.
Kanskje kan du innlede med å si hvor glad du er i henne og at du vet at du er heldig som får så mye? Da kan det være at hun slapper av og lytter.
Så kan du si at du noen ganger opplever det som vanskelig å snakke sammen. Du kan kanskje si at det at du får mye, gjør at du føler at du ikke kan argumentere, komme med synspunkter. Du kan legge til at du er takknemlig for alt du får, men at det ikke kan brukes mot deg i andre sammenhenger.
Du kan spørre om dere begge kan jobbe med å legge bort det at du får mye, og at dere holder dere til saken, det dere snakker om, i stedet?
Du kan si at det er fint med hennes synspunkter på ting, at du vil vite hva hun mener. Du kan si at hennes kloke innspill kan hjelpe deg.
Det er sånn at tanken kommer før følelsen. Hvis en tenker annerledes, ikke velge å tenke at ting er urettferdig, at en er utakknemlig, vanskelig, men heller prøver å ta inn den andres synsvinkel, kan en føle annerledes.
Det å være nysgjerrig på hva den andre tenker, føler og mener, er bedre enn å anta eller tro at en vet hva den andre tenker, føler og mener.
Da kan en stille åpne spørsmål (spørsmål som begynner med spørreord; hva, hvem, hvor, hvordan). Da kan en sammen undre seg, reflektere, og på den måten øke forståelsen for hverandres ståsted.
Snakk med din mor!
Du kan også snakke med Helsesykepleier på skolen eller en fagperson på helsestasjon for ungdom.
Jeg håper dette er til hjelp og jeg ønsker deg alt godt!
Hilsen Helsesykepleier, ung.no