Hei
Jeg forstår godt at du blir frustrert over de strenge reglene som foreldrene dine lager for deg. Du er snart 17 år gammel, og jeg vil tippe at livet utenfor hjemmet, og venner, blir bare viktigere og viktigere for deg. Så lenge du er pliktoppfyllende, fikser skolen, og overholder de reglene som er, så bør du få være mer ute enn det du forteller om her. Det er ingen grunn til at du skal måtte komme hjem fra byen kl seks og legge deg samtidig som din lillesøster på 11. Dette høres veldig kontrollerende og strengt ut.
Det er selvsagt ikke uvanlig at foreldre og ungdom har konflikter om regler og innetider. Når barn blir ungdom snakker de kanskje mindre åpent med foreldrene sine og de får litt mer avstand til dem. Det er en helt naturlig utvikling og sånn skal det være. Men det kan være vanskelig for foreldre å "henge med" i denne utviklingen. Foreldre kan føle at de mister litt kontrollen over ungdommen sin når de trekker seg mer vekk og blir mer opptatt av livet ute og av venner. Det kan være sårt og vanskelig å se barnet sitt vokse opp og "forsvinne" mer og mer ut. Da blir gjerne foreldre ekstra bekymra. Jo mer bekymra de er, jo strengere blir de. Jeg syns det høres litt sånn ut med moren din når hun sier at hun er så bekymra for hva andre skal gjøre mot deg.
Men det som i alle fall er sikkert er at det sjelden er smart av foreldre å holde ungdommen sin inne eller unnlate dem å gjøre ting for å beskytte dem. Da er det bedre å snakke sammen om de tingene som man er redd for at skal skje. Gjennom at foreldre og ungdommer snakker sammen kan ungdommen lære å ta kloke valg, tenke selv, være grei mot andre, og å si ifra til de hjemme dersom noe vanskelig oppstår. Hvis man bare har strenge regler uten en god dialog, oppnår man ingenting som forelder. Da blir avstanden til ungdommen bare større. Er du enig?
Det er fint at du har forsøkt å snakke med moren din. Kanskje skal du prøve en gang til? Du kan f.eks ta utgangspunkt i det jeg har svart til deg her, og så kan dere ta en ny prat, der gjerne begge foreldrene dine er med. Mitt forslag er at du sier til dem at du vil ha en samtale med dem om reglene du har hjemme om dagen. Finn et tidspunkt der dere pleier å ha det rolig og greit sammen og det er god tid. Si til foreldrene dine at du vil snakke litt først, uten at de avbryter deg.
I samtalen er det viktig at du klarer å være rolig. Forsøk å fokusere på hva du vil fremfor hva du ikke vil. Fokuser på å si noe om hvorfor det er viktig for deg at reglene skal være annerledes og hvorfor du vil være lenger ute.
Foreslå for foreldrene dine at de kan snakke med foreldrene til vennene dine om hvordan de tenker. Mange ungdomsforeldre har god nytte av å lage felles regler for barna sine!
En prat med foreldrene dine på denne måten krever nok at du har forberedt deg litt og at du har klar noen gode argumenter på forhånd for det du mener. Jo mer du sier om DEG fremfor å klage på at de er strenge, jo større sjanse er det for at de vil lytte og kanskje bli med på å endre noen regler. Vær forberedt på å både gi og ta, og å lytte godt til det foreldrene dine sier også. Det er f.eks fint om du sier at du forstår at de bare vil ditt beste.
Dersom foreldrene dine trenger litt råd og veiledning kan de sjekke ut denne fine nettsiden: foreldrehverdag. Den har masse bra om grenser, regler og hvordan snakke med ungdommen sin.
Jeg håper dette var til hjelp. Under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler som handler om det å ha strenge regler og hva man kan gjøre. Les dem gjerne før du snakker med foreldrene dine. Jeg håper de vil høre på deg.
Vennlig hilsen familieterapeuten