Hopp til hovedinnholdet

Er adoptert fra India, føler meg norsk.

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei! Jeg er en jente som er adoptert fra India, jeg er 18 og har bodd her siden jeg var 1 år. Jeg føler meg helt norsk. Bortsett fra når jeg ser meg i speilet, når folk ser etter meg på gata, ikke klarer å si navnet mitt, eller lurer på hvor jeg kommer fra. Jeg har et indisk, og et norsk navn. Mitt første navn er indisk, norsk mellomnavn og norsk etternavn. Jeg vurderer sterkt å fjerne mitt indiske navn, fordi det skaper mye forvirring blandt folk som ikke kjenner meg. Frykter også for jobbmuligheter senere i livet. Hva synest dere om dette? Jeg er ikke så veldig flink til å snakke med folk om dette temaet. Men spør folk sier jeg jo at jeg er adoptert fra India. Men ikke noe mer. Jeg får en rar følelse når folk forventer at jeg skal kunne språket, å en hel masse andre ting om landet. Jeg blir som regel meget irritert da. Vet ikke helt hvorfor, men kansje fordi jeg føler meg så norsk. Hva tenker dere om det? Når jeg var yngre ville jeg ikke vite av at jeg kom fra ett annet land. Brydde meg ikke. Følte ingenting, og verken mente eller synst noe om det. Nå er de litt anerledes. Jeg vet, at det ikke finnes noen spor, eller noen måte å spore mine biologiske foreldre på. Men har likevel litt lyst å reise tilbake får å se. Problemet er at jeg ikke har noen gruppe å reise sammen med. Vet at de arrangeres en tur i 2015, men da er jeg over 20. Å turen er beregnet for folk mellom 6-18 år. 

Det er nok en del adopterte fra andre land som har det som deg, at de føler seg norske og stort sett ikke tenker så mye på at de har et utseende som viser at de enten kommer fra eller har røtter i et annet land/verdensdel. Du er norsk statsborger, er oppvokst i en norsk familie og har norsk navn. Det er lett å forstå at det da kan være irriterende når fremmede stiller slike spørsmål som du nevner eller ikke kan uttale navnet ditt. De fleste som stiller spørsmålene er nok bare litt nysgjerrige og egentlig interesserte i å komme i snakk med deg eller bli kjent med deg. De opplever deg kanskje som litt eksotisk og spennende. Du er nok heller ikke alene om å ha navn som nordmenn ikke har så lett for å uttale, men mange her synes nok det er fint å ha et navn som «bare er mitt»!. Om det er din indiske mor som har gitt deg navnet eller det er noen som passet deg på barnehjemmet, kan du tenke på at det er noen som har gitt deg dette navnet fordi det hadde en betydning, at det er et personlig forhold mellom deg og den/dem som har gitt deg navnet. Du har et norsk navn og norsk etternavn. At ditt indiske navn skulle ha negativ  betydning når du senere skal søke arbeid, er lite trolig. Da har det nok større betydning hvem du er og om du fyller kravene til den konkrete jobben.

 

Det er forståelig at du har ønske om å komme i kontakt med andre unge fra India. Du kan ta kontakt med den organisasjonen som har formidlet din adopsjon – Adopsjonsforum eller Verdens Barn, eventuelt begge. De vil eventuelt kunne sette deg i kontakt med andre som har samme ønske. Du kan også snakke med organisasjonen om det er mulig å finne dine «røtter». Det er vanlig at en tenker på sin familie i det landet en kommer fra. Dette er kanskje noe du kan ha glede av å snakke med andre om som er adoptert fra India. Du vil også kunne spørre om organisasjonen arrangerer turer til India for adopterte på din alder. I dag er det nok også mulig å få kontakt med unge som er adopterte fra India til for eksempel andre skandinaviske land.

Det ble en lang tekst dette her, og mange spørsmål, men håper det går fint :) Å på forhånd takk. Mvh adoptert jente fra India, 18 år

SVAR

Besvart 10.09.2012 14:04:55
Jeg synes også du bør lese:
attach_file

Utenlandsadopsjon

For å kunne adoptere et barn fra utlandet, må man være godkjent som adoptivsøker av norske myndigheter. Det er et viktig prinsipp at ingen skal tjene på å selge barn, og det skal være fokus på barnets beste.

 

Les mer
account_circle