Hopp til hovedinnholdet

Er 13 år - tenker mye på min biologiske mamma.

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Jeg er en jente på 13 år som er adoptert fra Sør-Korea. Jeg har en eldre bror på 17 som kommer fra samme land, men en annen by og familie. Problemet mitt er at jeg omtrent dør innvendig av alle spørsmålene mine. Jeg er kjempeglad i foreldrene mine, så klart! Men jeg klarer ikke slutte å tenke på min biologiske mamma. Jeg vet at jeg kan lete etter svar når jeg er 18 år, men jeg vet ikke om jeg holder det ut. Mamma forsikrer meg om at hun adopterte meg bort fordi hun ikke hadde mulighet for å beholde meg, og ville meg det beste. Men jeg forstår det ikke, hvordan kunne hun gi bort meg - sin eneste unge på den tiden? Og vite at henne ser jeg nok aldri igjen. Jeg kjenner alltid en slik vond følelse når jeg tenker på at hun kanskje har ny familie nå. Kanskje helt annen mann, gift og har unger igjen. Jeg har kanskje søsken jeg ikke vet om. Og de har en søster de ikke vet eksisterer. Og jeg er litt misunnelig for at hvis de finnes, så fikk de være med henne. Men det fikk ikke jeg. Er det noe mulighet for at mamma eller pappa kan søke om å få opplysninger i stedet for meg? Eller _må_ det være den som er adoptert? For jeg dør etter å vite mer om henne.

SVAR

Besvart 28.11.2012 15:18:30
account_circle