Hopp til hovedinnholdet

Jeg har en far som ikke viser følelser for meg mer.

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei jeg er en jente som bor i Trøndelag som sliter endel.
Jeg har en far som ikke viser følelser for meg mer.
Han snakker såvidt til meg etter jeg fortalte han at jeg hadde blitt mishandlet av bestefaren min i 2 år ca etter vi hadde flyttet sommeren til 4 klasse.
Moren min viser at hun bryr seg,jeg har kommet mye nærmere henne i det siste,og det er virkelig noe bra for meg.
Men det har seg sånn at problemet er faren min,etter jeg fortalte hva som hadde skjedd etter vi hadd flytter ville han ikke snakke til noen,han var alltid for seg selv og viste ikke følelser for noen,han gikk turer alene,støttet meg ikke særlig under rettsaken,og jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.
Jeg har en kjæreste som virkelig støtter meg og mange venner som støtter meg,men det har seg sånn at de sier de vet hvordan jeg har det,men det er ikke sant. De vet ikke noe.
Jeg har ofte veldig ofte sittet på rommet mitt å skreket for meg selv og følt meg alene.
Jeg er nemlig en person som har blitt mobbet mesteparten av livet mitt.
Jeg har blitt slått og havnet i mange krangler.
Jeg har vært den alle har sett på som noe stykt og en person som ikke betyr noe.
Etter jeg har flyttet fra der jeg bodde før,har det godt litt bedre,men jeg har enda hat problemer med folk som har mobbet meg av og til,det var mest av det på barneskolen.
Og jeg er den jenta som har følt veldig mye vondt inni meg,jeg har blitt kaldt så mye stykt.
Til og med bestefaren min har ikke vært glad nok i meg.
Besteforeldrene mine har vært de som bare ønsket et barnebarn,som altså var søsteren min.
De har aldri hat respekt for meg, de brydde seg aldri.
Og bestefaren min nektet på alt jeg sa i rettsaken vi hadde.
Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.
Jeg har til og med vært så langt nede at jeg har prøvdt kutting og selvmord.
Jeg er rett og slett lei.
Men så lenge jeg er sammen me vennene mine eller kjæresten min,så mener jeg at alt går bra.
Men innerst inne,er jeg så såret som det bare er mulig,jeg har lyst å bare knekke sammen å skrike på skolen,jeg har lyst å bare bli den usynlige jenta jeg var før jeg flyttet.
Jeg ønsker alt var som det en gang var.
Da faren min var glad i meg,og klemmet meg,ga meg kyss på kinnet,og sa fine ting til meg.
Men nå er jeg bare ett 0 som ikke eksisterer eller som har følelser.
Hva skal jeg gjøre med faren min ?

SVAR

Besvart 14.12.2008 22:35:24
account_circle