Hei
Jeg forstår godt at du blir frustrert av at mamma og pappa er så mye sure, og at de hever stemmen når de prater til deg. Hvis den dårlige stemningen varer og de voksne ikke tar ansvar for å "reparere" eller si unnskyld etter en krangel syns jeg ikke det høres noe greit ut. Det er ikke OK å være langsint på barnet sitt, eller ikke forholde seg til barnet sitt iver tid, selv om det har vært en konflikt. Det er foreldres ansvar å skape trygg stemning og at man begynner å snakke sammen igjen. Jeg skjønner jeg at du blir lei deg av dette. Jeg tipper at mamma og pappa egentlig syns det er veldig slitsomt de også!
Det er lett å svare surt tilbake når noen starter en samtale med sure kommentarer, og da har man det gående. Etterhvert blir gjerne en slik måte å snakke sammen på til et fast "mønster" og man klarer ikke slutte å krangle. For følelser og stemninger er på en måte "smittsomme" om en lar seg smitte. For å ikke bli smittet eller påvirket av andres dårlige humør, må en være veldig bevisst. Og det er ikke lett i en familie hvor alle kjenner hverandre så godt.
Det er ikke uvanlig at foreldre og ungdom har konflikter. Når barn blir ungdom har det ofte mer behov for med selvstendighet og selvbestemmelse. Den mest merkbare overgangen for dette er gjerne i starten av tenårene, mellom 12-14 år, akkurat i den alderen du er nå. Mange foreldre får problemer med å følge denne prosessen "i takt" med ungdommen sin og de forsøker å kontrollere og lage mer regler enn nødvendig. Og de forsøker å straffe, slik dine foreldre gjør ved å ta telefonen din. Trolig gjør de dette fordi de tror det hjelper deg og for å få deg til å forstå et eller annet. Men det hjelper lite å bruke straff for å få ungdommen sin til å gjøre det man vil. Straff fører bare til mer avstand! Jeg vet ikke om du kjenner deg igjen i det? Foreldre burde heller snakke med ungdommen sin i "fredstid", altså når det ikke er surhet i bildet, i rolige omgivelser, dersom man mener at ungdommen gjør noe man ikke liker eller bekymrer seg for. Da er det mye bedre klima for endring og for å få ungdommen sin til å forstå. Enig?
Det kan selvsagt være mange andre grunner og, til at moren og faren din er sure og hever stemmen. Det kan være at de opplever at du er sur og ikke respekterer det de sier og bestemmer. Er dere mange som bor sammen i huset kan det være at de blir veldig slitne av dette, og tar det ut over deg. Er de triste , stressa og/eller bekymrede for noe som egentlig ikke har med deg og gjøre kan det likevel påvirke humøret deres når de er sammen med deg. Mye kan altså ligge bak.
Kan du ta initiativet til en rolig prat tror du? Der du forsøker å si litt om hva du opplever at skjer mellom deg og foreldrene dine - og hva du skulle ønske kunne bli annerledes? Forsøk å tenk nøye igjennom hva du kan gjøre annerledes også: Hva sier du i forkant av at mamma og pappa blir sure og hever stemmen? Eller hva gjorde du som fikk dem til å ta telefonen din? Hva annet kan du gjøre eller si, hva ville mamma og pappa sette pris på tror du? Forsøk å legge vekt på hva du skulle ønske skjedde istedenfor at dere krangler eller blir sure. Forsøk å legge vekt på det du tror kan løse problemet.
Og prøv også å tenke tilbake: Når, tidligere, er det at du og foreldrene dine har hatt fine stunder der du opplevde at det var god stemning mellom dere? Kan du si noe om dette til dem? Hvis dere gjør en aktivitet sammen kan det hjelpe? Ofte er det lettere å få til gode samtaler når man er aktiv sammen fremfor at man kretser rundt hverandre i samme rom. Kanskje du skal ta utfordringen med å invitere med mamma og/eller pappa på en aktivitet som gir dere en god felles opplevelse? Det kan være en lur måte å endre det som er vanskelig på: Å starte med noe helt annerledes, noe positivt for dere.
Jeg håper dette ga deg noen tips og litt inspirasjon. Les gjerne artiklene jeg har lagt ved under, de har vi laget for å gi tips til ungdommer som står i lignende situasjoner som deg. Det er fint at du tar grep når det blir for vanskelig hjemme. Jeg ønsker deg lykke til. Håper det blir bedre mellom deg og foreldrene dine snart!
Vennlig hilsen familieterapeuten
