Hopp til hovedinnholdet

Hva skal jeg gjøre inntil jeg får tilbud fra BUP?

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

HEI! Jeg er ei jente på 15, snart 16 år. Jeg har hatt det litt vanskelig det siste året, med usikkerhet om jeg skal bo hos mamman eller pappan min (de er skilt - en bor på lørenskog, og en på jesshei, der jeg har alle vennene mine). I April 09 fant jeg ut at jeg ville flytte til pappa, siden det er her jeg har alle vennene mine, og her jeg har gått 8'ne og 9'ne klasse på ungdomsskolen. Etter at jeg sa til mamma at jeg ville flytte, ble det veldig trøblete mellom oss, og jeg følte at forholdet vårt ble revet i stykker, litt etter litt. Hun var sint og sur på meg nesten konstant hele tiden, og de gangene jeg var ute med venner eller hjemme hos pappa, fikke jeg meldinger fra henne der det sto sånne ting som "du kan kunsten med å såre meg" osv. Dette varte fra April til begynnelsen av September. I begynnelsen av September ble mormoren min alvorlig syk, og døde. Dette gikk veldig hardt innpå mamma, og hun oppførte seg plutselig veldig annerledes mot meg. Hun ble veldig snill mot meg, og jeg fikk veldig dårlig samvittighet og følte at alt det som skjedde mellom oss, var min skyld! Etter at mormoren min døde, har alt egentlig bare stupt nedover og blitt ille, ille, ille! Jeg har problemer med å sovne, problemer med å stå opp, problemer med å spise. Jeg sliter med konsentrasjon og dårlig humør. Alt er feil og alt er fælt. Jeg har drevet med selvskading, skrapet medg på armen/hånda, jeg har kastet glass i gulvet i fullt sinne, jeg har ropt høyt, kjefta ut i løse lufta, og jeg har grått - mye. Jeg har grått så mye at alt har gått rundt for meg, og til jeg ikke engang har klart å stå oppreist. Jeg har gått flere dager uten å spise, uten å drikke, og jeg har gått over et, nesten to døgn, uten å sove. Jeg er fullstendig tappa for alt som kan kalles energi, og jeg vet ikke lenger hva som går opp og hva som går ned. Jeg blir fort sliten, trøtt, sint, lei meg, osv og jeg kan fort bli svimmel når jeg reiser meg opp. Jeg har dunka hodet hardt i veggen - mange ganger, og jeg har kjefta ned de aller fleste rundt meg. På skolen sliter jeg med å få med meg ting. Sånn som lekser, undervisningen, osv. Jeg fikk et spørsmål - "prøver du?" - og svaret på det, er vel Ja, og Nei. Ja fordi - jeg prøver faktisk! Jeg gjør så godt jeg kan, jeg følger med i timene, har alltid med meg bøkene mine, osv. Nei fordi - jeg ikke gjør lekser. Men så er det også flere grunner til at jeg ikke gjør lekser, og en av de grunnene, er faktisk at jeg ikke får det til! Jeg prøver ikke så mye på leksene, men det lille jeg faktisk prøver, går ikke. Jeg glemmer alt jeg leser! Jeg får ikke med meg hva som blir sagt og gjort i timene, uansett hvor mye jeg følger med, og det ødelegger litt for lekser. Jeg bare får det ikke til, selvom jeg prøver (de få gangene jeg faktisk prøver..) Er det min feil? Jeg trives i grunnen ganske godt på skolen også, det er bare så vanskelig når jeg ikke får til ting! Jeg får bare beskjed om at jeg ikke prøver godt nok! Men, noe å tenke på, er jo også at - det er faktisk ingen som vet om jeg prøver, eller hvor hardt jeg prøver! Det er ingen som vet hva jeg føler, hvordan jeg føler meg til enhver tid, og det er ingen som vet hva jeg tenker! Og der er ingen som tror meg når jeg sier dette.. Jeg er så lei alt sammen.. Jeg har hatt selvmordtanker også.... Jeg kan tenke "hvorfor lever jeg?" og jeg kan sitte lenge å gruble over hvorfor jeg faktisk lever! Jeg kan si til vennene mine at "alt hadde vært så mye bedre om jeg ikke var her", eller at "jeg håper noen kommer å kjører på meg, så slipper jeg alt styret" osv. Men - med nærmere ettertanke, kan jeg spørre meg selv "hvorfor tenker jeg sånn? hva er grunnen til det?" Og en ting som er helt sikkert, er at jeg ikke kommer til å ta livet av meg! - Det er ikke verdt det, uansett hvor dritt ting til tider kan være! Og jeg har jo faktisk ganske mange rundt meg som bryr seg, og som er glade i meg - det er vel bare jeg som må se bedre etter. Jeg har hodet fullt av kaos, og jeg vet ikke hva det er, hvorfor det er der eller hvor det kommer fra - det bare er der, liksom... Jeg er egentlig bare skikkelig dritt lei av alt akkurat nå, og alt er bare mørkt. Og nå vet jeg faktisk ikke hva jeg skal ta meg til lenger. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg! Jeg vet ikke hva jeg tenker engang! Jeg føler meg egentlig bare ganske tom... Helt uten tanker og følelser, og jeg klarer ikke å finne de riktige ordene lenger. Jeg trenger hjelp da! Jeg har mange å snakke med, og jeg har blitt sendt til BUP, men har ikke kommet inn enda, og inntil da - hva skal jeg gjøre? Jeg klarer ikke å roe meg ordentlig ned, og det blir ikke noe bedre av at jeg aldri får sove når jeg skal! Vær så snill å svar meg, fort! MvH Foooortviiilaaa!

SVAR

Besvart 10.01.2010 23:01:20
account_circle