Hopp til hovedinnholdet

Hei :) jeg er en jente på 16 som er drittt lei av foreldre. Foreldrene mine er skilt, og jeg bor hos min mor...

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei :) jeg er en jente på 16 som er drittt lei av foreldre. Foreldrene mine er skilt, og jeg bor hos min mor og stefar. Moren min jobber hele døgnet, derfor snakker jeg veldig sjeldent med henne egentlig. Jeg tar toget med henne til skolen og da orker jeg ikke snakke med henne siden hun bare tenker på jobben sin uansett. Stefaren min kunne jeg skrevet om i evigheter, men jeg skal prøve å gjøre det kort. Jeg hater han. Han er sur hele tiden, og hvis han snakker til meg er det for å si hva jeg har gjort feil, eller at jeg må gjøre han tjenester. Han kjefter for den minste ting, og derfor snakker jeg hvertfall ikke med han. Han forskjellsbehandler meg og lillebroren min. Han gjør alt for broren min. Ingenting for meg. Han bare sier hvor egoistisk jeg er. Jeg har ikke et veldig godt forhold til lillebroren min, for jeg tenker på stefaren min når jeg ser på han. Det er alltid lillebroren min som får gaver mens jeg får ingenting. Jeg får ikke noe hvis jeg spør engang, men lillebroren min får mange ting han ønsker seg hver uke. Jeg føler at stefaren min gjør det med vilje, for å plage meg. Jeg lurer på om det er psykisk mishandling, eller om det er bare meg som overdriver? Stefaren min krangler også veldig mye med mamma når hele familien er hjemme. Jeg våkner ofte av at de to krangler etter jeg har lagt meg, som ofte ender med at mamma sitter gråtende i stua. Jeg føler at det hadde vært mye bedre hvis de bare skilles. De har holdt på å skilles mange ganger, og han har også flyttet ut et par ganger, men alltid kommet tilbake. Jeg har aldri fått vite hvorfor, han bare flytter tilbake å later som ingenting, og når han kommer hjem igjen er han alltid ekstra sur på meg, og ekstra glad i alle andre. Jeg husker fra jeg var liten at han slo mamma en gang, men jeg har aldri sett det etter det. Det er mange år siden. Han har aldri slått meg selv om det har vært nære på. Hva skal jeg gjøre? Skal jeg bare holde meg unna dem? Det er hvertfall det jeg gjør nå. Når jeg er hjemme (som er ganske sjeldent for tiden, siden jeg hater å være hjemme når han er der) sitter jeg på rommet mitt å går ut derfra så sjeldent jeg kan. Jeg er hos pappaen min innimellom, men han vet ingenting om hvordan jeg har det hjemme. Han har ikke et godt forhold til mamma heller, så jeg prøver å snakke lite om henne når jeg er hos han. Så spørsmålet er hva jeg skal gjøre?

SVAR

Besvart 20.01.2010 16:42:41
account_circle