Hopp til hovedinnholdet

Jeg sliter med forholdet til faren min, det går ut over mitt sosiale liv. Jeg er også blitt veldig forelsket, hva er lurt å gjøre?

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei! håper du orker å lese alt, ble ganske langt. :-D Ja, jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne...Jeg har ganske mye problemer. For det første så har jeg ALDRI hatt noe spesielt sosialt liv, dette er fordi pappa altid Har kritisert alle jeg har hengt med (må bare presisere at ingen av de er: emo osv), alle de er ordentlige mennesker. De jeg har måttet henge med er de som er helt tette i hue, som har AD/HD osv. Dette mye fordi faren er tett -.- jeg hang bare med de som han likte foreldra til, dette var ”raringene”. At jeg setter de slik i bås er jeg ikke alene om, de er kjent på hele skolen for å være tette. I tilleg kjefta/er han masse, bare jeg gjorde/gjør en liten feil.Ofte kan han bare komme å kjefte og kritisere meg for etteller annet, Det er ikke snakk om slik vanelig kjefting, det er snakk om høy skriking, smelling osv. To eksempler på dette er: 1- jeg hadde hatt ski dag med skolen, på vei hjem mista jeg en liten gummidingz til skien, den dagen hadde vi hamburger til middag. Han tokk hamburgeren og slang den i gulven, så det spruta oppover hele stua. I tilleg var han sur og sinna resten av dagen. I sommer så hadde jeg vært å padla på vannet (alene, foridi jeg tørr ikke ta med meg noen), når jeg skulle hjem skulle jeg bare ringe hjem, så skulle jeg bli hentet. Jeg ringte hjem så avtalte jeg at jeg skulle ringe han når jeg kom til land. Jeg kjørte i land, ca 100m vekk fra der han syntes, så skulle jeg ringe å si ifra, men han hadde kjørt for å hente meg alt. Han hadde tatt bilen og kjørt bortover fortauet. Bare fordi han ble sinna når han så at jeg hadde dratt opp kajakken 100m vekk fra der han syntes, resten av den dagen kjefta han og smelte som bare det. Jeg tørr ikke ha noen hjemme, sist jeg hadde noen hjeme var etter at jeg bytta skole for 1år siden. Da hadde jeg noen hos meg, fordi han hadde lovt både meg og mamma at alt skulle bli bedre etter at vi flyttet. Når jeg hadde han hjeme så drev han å kjefta på mamma i stua. Mange i klassen syntes det er rart at ingen er hjemme hoss meg...siden 1 klasse har jeg brukt unnskyldinger for å ikke ha noen hjemem, det er ingen som er god venn med meg, fordi alle tror de bare er sliek jeg henger med på skolen. Sannheten er at jeg ikke henger med noen etter skolen. Han kjefter alltid for bagateller. F.eks så kjefta han på mamma fordi hun hadde kjøpt to pakker med potetstappe, isteden for en. I tilleg er han fet som en gris, det eneste han gjør er å spise og se på tv. Det har alltid vært slik, jeg har aldri fått fulgt med på tvporgrammer som andre i klassen min gjør/gjorde. Det samme gjelder mamma, mamma har ikek noe sosialt liv hun heller. Det eneste han ser på er programmer fra 60,70,80 og noe 90 tallet. Eller sport. Lillebroren min er han veldig glad i virker det som...han er/begynner å bli helt lik ham. All maten han lager er sann fet og tung mat, som pølser, pølser og potet stappe, flesk med 80% fett, 10%kjøtt og 10% ben osv. For 2 år siden var det meninga mamma og han skulle skilles, men han overtalte henne til og bli. Men når dette huset blir ferdig restauret skal de skilles, da flytter jeg, broren min og mamma sammen som en familie, uten pappa (jippi!!). Bare så det er sagt, han er sykt rasistisk, han er imot alt av utlendnginer, Men han oppfører seg som en radikal muslim eller noe :L Blir så lei meg og sinna! Når jeg skriver dette I tilleg har jeg alltid slitt på skolen, grunnet jeg har fått så dårlig selvbilde. Men jeg jobber med meg selv for å bli bedre på det nå, går veldig bra!  Problemet mitt er det at jeg heller ikke har hatt noe kjæreste av åpenbare grunner (men har hatt sjansen veldig ofte, bare nå kan jeg knipse med fingeren, har 2 som liker meg.). Men har aldri turt å ha med noe jente hjem heller. Noe som ikke er så rart. Kan heller ikke dra ut med noen.... Det jeg trenger hjelp med er følgendes. Dette skjedde når jeg gikk på den gamle skolen: 9 klasse begynner, ei ny jente starter i paralell klassen. Jeg blir sinnsykt forelska i ho (det var ikke slik kjærlighet som alle barn/ungdom har , det var noe spesielt)men jeg hadde veldig dårlig selv bilde, hadde null selbtillit og var sinnsykt sjenert ovenfor jenter. I tilleg så jeg rar ut på håret (lol), tror jeg ikke ga henne altfor dårlig bilde av meg, men det var ikke bra heller! Hun viste at jeg elsket henne!. Så kommer høst ferien, hun flytter. Da var den sjanse gått! Så kommer jule ferien, og jeg flytter. (ikke til samme sted altså). Men nå (ca 1 ½ år etetr at hun flyttet), har jeg klart å komme litt i kontakt med henne på facebook. Btw hun har hatt kjæreste i melleomtiden, men de har slått opp. Er dette min sjanse? Hva skal jeg gjøre? Vil bli sammen med henne!!! Problemet er at jeg kan ikke vente helt til sommeren, da er hun kanskje opptatt. Vi bor ca 30-45min busstur unna hverandre. Har tenk på henne vær dag siden hun flytta, selvom det er ei annen jente jeg liker litt (som også liker meg) har ”forstyrret” tankene mine. Og evnt hvis ikke det går så bra med hun jenta jeg er forelska i,hva kan jeg gjøre for å få mer tid ute blandt venner (og jente(r))? I tilleg er jeg ganslke pen. Jeg har six pack! (prøver ås pise lite av maten hans, og heller spise gulerøtter til marsvinet) pleier å lure meg ut for å jogge. På vinteren står jeg masse på ski, fordi det er yndlings sporten hans på tv. På ski er jeg veldig god, alltid villet starte i en klubb, men ikke gjort...fordi ham....... Jeg har også en hemmelig drøm om å bli modell, fordi jeg har et pent utsende. I tilleg vil jeg vise at jeg er pen for han, han dritten! Av en far er stygg og fet som fuck. Han har gjort mamma tykk også grunnet maten, men ho driver å trener seg ned igjen nå. Hvordan kan jeg bli modell? :P Hilsen gutt15

SVAR

Besvart 27.03.2010 21:27:50
account_circle