Hopp til hovedinnholdet

Trenger litt støtte

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei igjen... DETTE SPØRSMÅLET ER TIL NOEN SPESIEL PÅ UNG.NO... vil bare sei at du er en herlig mennesker. elsker måten du gjør svarene dine til noe personlig, svare dine er så personlige og herlige.Det er nesten som du vet hvordan jeg har det. Har prøvt mange andre nett steder, men de var ikke like interessert eller "Dyktige" som deg. liker at du synes at jeg er verdt noen, for jeg er det, ellers hadde jeg ikke vært her og plaga deg... :) ... Dette er første gang jeg har snakket med noen om problemmene mine, så jeg vet ikke hvem jeg gå til,hvordan skal jeg gå fra deg til noen andre og begynne fra nytt,du er jo den jævla genialen her. har ingen grunn til å ringe anonymt til Mental Helses hjelpetelefon 116 123, jeg har jo deg, :) ,... du skrev:- "Du lever med noen savn og tross det våger du å møte verden, - og du våger å kjenne på den eksistensielle ensomheten i det å være menneske i verden". det har vært slikk siden jeg kan huske, at det er jeg som smiler til livet og ikke motsatt.Jeg har ofte en tom mørk følelse jeg ikke klarer å snu. Det er lett å si "tenk positivt", men det skjer jo ikke. Jeg er vant til å fikse det meste selv, og har ikke vært for stolt til å søke hjelp heller. Nå vet jeg at det er noe som ikke fikser seg selv, men jeg vet ikke hva som skal til for å komme meg ut av dette...Det føles som alle andre lever et liv som jeg ikke kan relatere til...Venner beskriver meg som sosial, lett å prate med og snill. Jeg vet jeg har mange gode kvaliteter. Jeg liker å hjelpe andre, for det får meg til å føle meg nyttig. Også når jeg egentlig ikke har lyst. Det gir meg likevel en god følelse å vite at min rolle har betydd noe for andre... i dag møtt jeg rektor fra ungdomskolen, veldig hyggelig mann, han pleide å skryte mye om at jeg gjør en god jobb "alene" og er en stor forbilde for de mindre. vi prata sammen for en studt, til jeg fortalte han at jeg droppa ut av vgs, slutta bandet og fotballen gikk til helvete. Han bare stå og stirra uten å sei noe, det var som han viste det hele skulle skje med meg.Det plikke han ga meg fikk meg til å føle litt spesiel, det var som han brydde seg.Den gikk gjennom meg og lyste hver eneste bein i kroppen. Det var som jeg ble sett, som han så på meg, verkelig så på meg, så hva som vær bak den fake smilet mitt, det føltes godt, å bli sett,...Det er virkelig så lite som skal til å få meg snut opp igjen, JA, det er lite det, tenker du, men du anner ikke hvor lenge det har vært siden jeg fikk en klem, eller en klapp på skulder eller hva i helvete det skulle været...det er virkelig så ille, problemet mitt.jeg kan ikke gjøre noe med, så jeg må lære meg å leve med det...jeg greier ikke å later som jeg skriver til en som virkelig vil lytte - alltid, jeg er ikke gal, jeg vil bare bli hørt, er det virkelig så mye å spør?...jeg jobber nå på en stor kjøkken fram til sommer også etter det er det vel vgs, matfag, noe å se fram til tenker jeg... PS: Du er herlig og håper at det er deg som svarer ellers så er det ikke noe vits: pleace ung.no, samme person som har svar to av mine tre spørsmål,( en gutt på 16, har det tungt og vanskelig)

SVAR

Besvart 04.05.2011 12:29:26
Jeg synes også du bør lese:
attach_file

Helsestasjon for ungdom

Helsestasjon for ungdom er et gratis tilbud til ungdom. Der kan du få veiledning om prevensjon og seksuell helse. Du kan også få hjelp innenfor psykisk helse og svar på andre helsespørsmål.

 

Les mer
account_circle