Hopp til hovedinnholdet

Jeg føler meg utrolig alene, og at ingen bryr seg om meg

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei :)
Jeg har det utrolig vondt, noe som jeg har hatt det veldig lenge. Jeg vet ikke hvem jeg skal snakke med, så valgte å skrive her.

Jeg ble født. Min far måtte ta farskapstest for å se om han var faren min,han trodde ikke han var faren min. Men det viste seg at han var. Mine foreldre har aldri bodd sammen, og de delte på foreldre retten. Men , en dag skulle han hente meg.. Han kom ikke. Etter det var jeg bare hos mamma. Vi flyttet to fylker unna resten av familien,fordi mamma skulle gå på en spessiell data skole. Jeg hadde ikke kontakt med min far i det hele tatt, ikke min mor heller.

Min mor var (er) syk ,så hun har masse smerter. Ingen leger vet hva som feiler henne. Hun kan dø når som helst. Noe som ikke er så gøy å tenke på.

Min mor bruker å drikke alkohol for å dempe smertene, og når hun gjør det får hun alt for mye i seg. Hun var fyllesyk hver helg. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg var livredd, og ville ikke sove før hun hadde lagt seg. En dag ble hun sur fordi jeg sa hun ikke måtte drikke så mye, så hun slo meg. Hun begynte å slå og sparke på meg ofte. Jeg fikk blåmerker og vondt. Jeg hadde ikke peiling på hvem jeg skulle snakke med.

Når jeg begynte i 4. klasse, fikk jeg vite at jeg hadde fått en halvsøster. Hun var født når jeg gikk i 1.klasse. I begynnelsen av 5. klasse begynte min far å ta kontakt med meg igjen. Han ringte hver bursdag, og noen ganger i feriene.

Så ble jeg kjent med min søster, og ble med de på en liten ferie. jeg overlyttet min stemor og far om kvelden,da de satt å snakket om meg. Det var bare negative ord.

Min far kaller seg ikke far til meg, men til min halvsøster, og hennes halvsøsken. Det gjør vondt. Det at han ikke ringer meg i hverdagen, at han ikke bryr seg og kansje ikke er glad i meg engang. Men vet ikke akkurat hvordan jeg skal si det til han.

Engang jeg kom hjem, var døren åpen. Jeg gikk inn å ropte på mamma. Men ingen svarte. Jeg gikk å så i alle rom, men ingen der. jeg ringte henne, men ingen svarte. Jeg kjente hjertet mitt dunke. fortere og fortere. Jeg ringte til mormor, hun visste ikke hvor hun var. Jeg ringte mamma engang til, noen tok den, men det var bare musikk i bakgrunnen. Hvor var hun egentlig? , så la hun på. Jeg ringte engang til, og spurte hvor hun var. Hun sa hun skulle komme hjem med neste buss, og la på.


Jeg føler meg utrolig alene, og at ingen bryr seg om meg. Er det noen jeg kan snakke med om dette egentlig? Jeg vil helst ikke fortelle vennene mine det, fordi jeg vil ikke at de skal gå fra meg. Noen som har det som meg?

SVAR

Besvart 23.05.2008 16:50:40
account_circle