Hopp til hovedinnholdet

Moren min er utrolig streng.

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Saken startet for allerede en del år siden. Jeg har bodd hos mamma hele livet mitt, men etterhvert som jeg ble eldre ble alt mer og mer vanskelig. Vennene mine holdt seg mer unna, ville ikke komme på besøk, fikk høre at mamma er "nazi". Ja, i mine øyne er hun veldig streng. Enten fikk jeg kjeft fordi jeg alltid var hjemme, eller fordi jeg alltid var ute med venner. Skjønner liksom ikke helt hvorfor alt jeg gjorde var galt. Jeg skal ikke fortelle hele livshistorien min, men uansett hva det har vært. Positivt eller negativt har jeg aldri fortalt ting til mamma. Jeg får virkelig ikke til å snakke med henne om noe. Men jeg hadde gudmoren min som nærmeste nabo, og snakket med henne om alt. Så kom jeg for sent hjem en dag, 20 minutter, men jeg hadde sagt fra hvor jeg var. Som jeg var vant til fikk jeg høre av mamma da jeg kom hjem at jeg var en bortskjemt drittunge og primadonna. Tok meg selvfølgelig nær av dette men gikk heller videre på soverommet etter jeg hadde forsøkt å beklage meg for at jeg var sen. Så kom hun etter meg inn på rommet og sa jeg var grunnen til at hun ville ta livet sitt, og at hun skulle sende storesøstera mi på avlastning (søstera mi på snart 18 har en sykdom/syndrom) og legge seg selv inn på et sinnssykehus. Så sa hun at hun skulle ringe pappa for å si at jeg måtte flytte til han. Dette gjorde jeg selv. Hun tok husnøkkelen min, og jeg flyttet inn hos gudmoren min i 6 dager før pappa kom kjørende å hente meg og alle tingene mine. Rett før jeg flyttet sa mamma til meg at jeg bare skulle drite i å kontakte henne, og om jeg ville vite hvordan det går med søsteren min så måtte jeg snakke med gudmoren min eller naboer eller noe. Barnevernet ble blandet inn etter jeg snakket med en rådgiver på den videregående skolen jeg gikk på, og hjalp meg litt videre sånn at flyttingen gikk raskere. Nå har det seg sånn at jeg bor hos pappa, jeg går på skole i et annet fylke, og trives helt greit. Men selv om det går fint nå, har jeg ikke klart å gå over hva jeg egentlig føler. Så det jeg mest lurer på er hva er hvordan jeg skal klare takle det her. En dag kommer jeg til å virkelig forstå hva som har hendt og da tror jeg ikke alt blir så bra for meg. Så hva burde jeg gjøre? Hvordan skal jeg klare takle alt det her?

SVAR

Besvart 14.02.2013 13:33:53
account_circle