Hopp til hovedinnholdet

Vanskelig gutt å bo sammen med

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei, hei! Jeg er ei jente på 19 år som flytta i kollektiv sommeren 2011. De jeg bor sammen med er ei jente og to gutter. Jeg kjente ingen av dem fra før av, men de søkte etter en ny roomie da hun som bodde på rommet mitt før flytta ut, så jeg tok kontakt siden jeg trengte et sted å bo. Jeg trives kjempegodt sammen med to av dem, men han ene har jeg litt problemer med. Jeg vet ikke helt hva det er med ham, men jeg synes liksom at hele han er litt... jeg vet ikke hva jeg skal si... ond kanskje? I begynnelsen gikk det fint, men etterhvert ble han liksom så ekkel og begynte å baksnakke de andre beboerne. Da jeg flytta inn var hun jenta på sommerferie, så jeg traff ikke henne før et par uker senere. Han baksnakket henne MASSE sånn at jeg fikk et skikkelig fælt inntrykk av henne, selv om hun ikke virket sånn da jeg var der på visning. Han fikk meg til å grue meg til at hun skulle komme hjem, for i følge ham kom det til å bli et helvete da. Det viste seg imidlertid at hun ikke er slik han fortalte i det hele tatt og jeg trives kjempegodt sammen med henne. Hun er virkelig et av de mest godhjertede menneskene jeg har møtt og jeg kan virkelig ikke forstå hva han har imot henne. Det virker heller ikke som om hun har et negativt bilde av ham og jeg tror ikke hun vet at han misliker henne så sterkt. Siden da har jeg mislikt ham veldig. Jeg tror han har veldig dårlig selvtillit, eller noe, sånn at han bare må snakke dritt om folk. Etter en stund begynte han å være ekkel mot meg også. Ikke veldig direkte, men sånn at han sier ting på en veldig nedverdigende måte. F.eks. ble jeg alvorlig syk i høst, noe som resulterte i to sykehusinnleggelser på veldig kort tid og jeg sliter fortsatt med etterdrønningene av sykdommen. Derfor må jeg av og til være hjemme fra skolen et par dager i måneden for å hente meg inn litt. Dette er noe som er veldig viktig i prosessen for å bli bedre for meg, at jeg ikke overanstrenger meg liksom, og det er noe han vet veldig godt. Både leger og lærere har vært positivt overrasket over hvor mye skolegang jeg har orket i og med hvor alvorlig tilstanden min var for bare noen måneder siden, så jeg føler meg veldig flink. Bortsett fra at hver gang jeg tar meg en sykedag, blir det kommentert "Har ikke du vært syk veeeeeldig lenge nå?" eller "Er du syk nå igjen?" på en veldig hånlig måte fra hans side. Dette er noe som sårer meg veldig siden han vet godt hva som feiler meg. De andre to spør meg heller hvordan jeg har det og om jeg føler meg bedre, sånn som er normalt å gjøre. En annen ting han kan finne på å kommentere er matlagingen min. Ingen av oss er hjemme til de samme tidene hver dag, så derfor spiser vi hver for oss, noe jeg synes er helt greit. Men ofte er jeg hjemme samtidig som han da og hvis jeg lager mat kommer han og ser hva jeg lager. Han kikker oppi grytene og så fnyser han, eller ler hånlig før han går. Dette skjer HVER ENESTE gang, uavhengig av hva jeg lager. Uansett om det er noe sunt som jeg mekker fra bunden av eller om det er en frossenpizza. Den siste og absolutt verste tingen er at vi har soverom vegg i vegg og det er ganske lytt i leiligheten. Han spiller sånne krigespill, eller hva jeg nå skal kalle det, stort sett hele tiden når han er hjemme. Lydene fra spillene plager meg ikke så masse, men det gjør derimot brølingen hans. For han skriker både "HELVETE!", "FAEN!" og mange andre ting når han ikke får ting til, i tillegg til at han ler veldig høyt og ondskapsfullt når det går hans vei. Lydnivået hans er ikke akkurat lavt, for jeg kan høre ham selv når jeg er på kjøkkenet og det er det rommet som er lengst unna hans. Dette er en ting som gjør meg veldig nervøs og jeg føler meg ikke trygg i det hele tatt. Noen ganger holder han det gående ut over kvelden også, selv om vi har satt stilletiden til 23.00. En gang holdt han meg våken til rundt klokka 02.00 med bråkingen sin. Jeg tok det opp med ham tidligere i vinter, men han svarte meg bare med at jeg pleide å snakke veldig høyt i telefonen. Jeg tok dette til meg og snakker lavere nå og aldri etter elleve på kvelden, men han har ikke blitt bedre, snarere tvert i mot. Jeg tør ikke ta det opp med ham igjen i frykt for at han bare blir enda eklere mot meg og jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal gjøre da. Kontrakten min varer fram til sommeren og jeg har ikke lyst til å flytte før da av praktiske årsaker. Jeg har vært inne på tanken om å snakke med huseieren om dette, men jeg er litt redd for hva som vil skje da. Det siste jeg ønsker er å bli fremstilt som en feig sladrehank. Hjelp meg, jeg føler at jeg blir mobbet i mitt eget hjem og vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre!

SVAR

Besvart 04.02.2012 19:33:01
Jeg synes også du bør lese:
attach_file

Vil du bo i kollektiv?

Kollektiv er et fint alternativ for deg som ikke vil bo alene. Det kan også være et rimeligere alternativ. Det er lurt å tenke gjennom enkelte ting før du velger boform og hvem du skal bo med.

 

Les mer
attach_file

Tips til deg som er på boligjakt

Er du på jakt etter et sted å bo? Ung.no gir deg fem gode tips til hvor du bør lete.

 

Les mer
account_circle