Hopp til hovedinnholdet

Jeg er 19 år og forelsket i en på 30..

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei!

Jeg er ei jente på 19 år. Jeg er interessert i en på 30 år, og jeg selv syns ikke alderen er noe problem. Jeg vet egentlig ikke hva spørsmålet mitt er, men jeg skal prøve å få frem hva jeg vil vite:)

Som sagt jeg er 19 år og han er 30 år, vi har kjent hverandre i mange år fordi vi bor ganske nær hverandre og har felles bekjente. Plutselig en dag i fjor sommer så møtte jeg han og jeg følte følelsene bare blusset opp. Hørest sikkert rart ut. Men i allefall den gangen hadde jeg tannregulering og hadde litt dårlig selvtillit til å tørre å prøve meg på noen i det hele tatt. Etter jeg fikk av tannreguleringen har jeg "blomstret" mer. Nå har jeg blitt mer sosial i nærmiljøet og jeg tørr å ta kontakt. Jeg har jo på en måte gått å vært avstandsforelsket i han lenge, har jo ikke hatt noe håp om at han kunne tenke seg meg.

Når vi er på fest har jeg jo prøvd å vist interesse og bare håpt at han skulle ta hintene, og som oftest blir jeg med han på nachspiel etter fest. Der har det jo alltid vært flere som har vært med, etterhvert har folk dratt og jeg har blitt igjen å hjulpet å rydde å sånn. Vi setter oss for eksempel ned å tar oss litt mat etterpå og bare prater. Det har vært utrolig koslig, å en fin måte å bli kjent på igrunn.

Og jeg tror faktisk at i den senere tiden at hintene mine har ført frem, for vi sender meldinger og han viser interesse han også. Og det er så gøy! Kjenner bare spenningen i kroppen.

En kveld endte vi da opp hjemme hos han, og vi lå i sammen. Det var første gangen for meg, og jeg angrer ikke på at jeg gjorde det.

Han har jo sagt at det var kanskje litt stor aldersforskjell mellom oss, men jeg sa at jeg hadde ikke noe problem med det. Fordi om han er 30 år, er han ikke 30 år! Viss du skjønner, det er hvordan man er inni seg som teller:) Han er jo en koslig og kjekk fyr, og utrolig snill.

Det som egentlig er problemet mitt er hva vil mamma å pappa si? Mamma vet at jeg er interessert i han, og hun driver å fleiper om han og tuller med meg. Men så andre ganger blir hun seriøs å bare "nei, du kan ikke bli ilag med en på 30 år." Jeg skjønner jo henne, er jo 11 års forskjell. Tingen er at mange av våre felles bekjente er i forhold der det er en aldersforskjell på 5-10 år. Så vi er vant med det på en måte.

Jeg er nå ferdig med videregående og har tenkt å studere i nærmeste by, slik at jeg kan bo hjemme. Og han er ikke grunnen til at jeg har valgt dette. Det er for at jeg liker meg på hjemstedet mitt og vil heller skaffe meg en utdannelse å jobbe, reise og oppleve verden kan jeg gjøre senere.

Men altså, det jeg lurer på er hva skal jeg gjøre om det jeg og han har i lag utvikler seg til et forhold? Hvordan skal jeg forklare mamma og ikke minst pappa om det? Det er jo mitt liv og jeg som bestemmer, men vil jo ikke at mamma å de skal bli sint på meg. Når mamma fleiper om han til meg, blir jeg lettet å tenker at hun syns det er greit. Hun sier jo til og med til venninne sine at vi har noe på gang, så hun holder jo ikke kjeft om det akkurat. Mens andre ganger for jeg dårlig samvittighet for at jeg er interessert i en på 30 år, men så tenker jeg at jeg er ikke forelsket i en på 30 år, jeg er forelsket i HAN!

Generelt det jeg trenger er noen gode råd og tips om hvordan jeg skal "tenke" og hvordan jeg skal takle det som måtte komme i fremtiden!

Håper du forstår hva jeg mener:)
account_circle