Hopp til hovedinnholdet

Jente forelsket i bestevenninne. Vet ikke om hun føler det samme....

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Jeg er ikke helt sikker på om dette er under riktig kategori, men jeg sliter med å tenke helt klart for øyeblikket. JEg føler meg helt hjelpesløs for øyeblikket. I februar omtrent ble jeg forelsket i min aller beste venninne. Dette var første gang jeg noen gang har forelsket meg, og det var egentlig litt ubehagelig å oppdage. På den ene siden er forelskelsen en litt god følelse, det kribler i magen, og jeg smiler hver gang jeg ser et bilde av henne eller tenker på henne, på den annen side er det helt pyton. Jeg er sikker på at hun ikke har de samme følelsene for meg, og jeg vet ikke om jeg vil det skal bli noe mer. Jeg vil ikke miste henne som venninne, for jeg har aldri hatt en så god venn før, og jeg vil på en måte at vi skal kunne være venner ut livet. Samtidig, så føltes det helt feil for meg å ha slike følelser for henne, uten at hun i det hele tatt visste det. Jeg mener, jeg overnatter hos henne gjennomsnittlig en gang i uka, og fordi hybelen hennes ofte er kald og sofaen ikke er så god å sove på, deler vi ofte seng. Derfor har jeg prøvd nå i en to-tre uker å si det til henne ansikt til ansikt. Jeg har hintet litt frempå, men har liksom ikke kommet noen vei følte jeg. Og så, rett og slett fordi jeg følte jeg måtte si det på en eller annen måte, sendte jeg en melding, hvor jeg rett og slett bare skrev at "Jeg tror jeg er forelsket" Dermed hadde du den litt typiske i gang med "Ooooh, hvem er den heldige?" Osv. Etter litt prating rundt temaet, og om hvor teit jeg synes forelskelse er, og at man ikke kan forelske seg i den man vil, fortalte jeg også at man velger jo heller ikke om det er en gutt eller jente man forelsker seg i. Vi snakket litt frem og tilbake, hun skjønte jo selvfølgelig at det betydde at det var ei jente jeg var forelsket i, men hun spurte ikke hvem lenger. Etter litt prating frem og tilbake, så skjønte hun det, noe jeg er glad for, egentlig. Hun skrev at det kom egentlig ganske overraskende, for hun hadde ikke hatt en anelse.Ettersom det da var blitt ganske sent, så la vi oss. Etter at jeg fortalte det, så har hun ikke vært pålogget på fb, og hun har ikke tatt kontakt med meg på noen måte sånn sett. Vi driver begge to litt på med rollespill på nettet, og hun har vært på å snakket med meg litt der inne, men bare litt lett hverdagsprat liksom. Og så skulle vi møtes i dag egentlig 5 jenter i klassen for å jobbe med en fremføring vi har på torsdag, og vi hadde avklart at da sov jeg over hos henne (vi pendler begge to langveisfra til skolen, men hun har hybel), men i går var hun hadde jeg bare en ekkel magefølelse på at ting ikke var helt som de skulle, og hun sa ganske sent at hun ikke kom innover allikevel. Jeg er redd. Redd for at hun er 'skremt', at hun synes jeg er rar eller annerledes, nå som hun vet. Jeg har i to dager nå følt meg helt fjern, klarer liksom ikke å tenke på noe annet enn henne, og jeg er litt redd for at hun skal ta avstand, og at det ikke skal gå over. Jeg føler meg så barnslig og dum som bryr meg om det, og lar det går innpå meg, men jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. JEg klarer ikke tenke på noen andre, eller noe annet. Jeg føler at jeg MÅ vite noe, at jeg må snakke med henne, om ikke annet bare kunne gi henne en klem, for hun er tross alt fremdeles min beste venn. Hva tror du? Slik jeg kjenner henne er hun ikke den som 'gjemmer seg for problemer', hun er snarere tvert i mot den som stuper ut i nye utfordringer med hodet først, og lar ting gå som de går. Innerst inne tror jeg jeg håper på at hun har de samme følelsene for meg som jeg har for henne, men jeg tør liksom ikke å håpe. Jeg husker jo selv at jeg ble veldig forvirret og frustrert i begynnelsen, og blir fremdeles veldig frustrert fordi jeg har fått en tendens til å begynne med veldig nervøs babling i nærheten av henne, tomt snakk jeg vil tro bare er irriterende i lengden.

SVAR

Besvart 18.04.2012 13:59:18
account_circle