Hopp til hovedinnholdet

Jeg vet ikke hvor jeg har henne. Fortelle henne det jeg har vært gjennom?

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

hei jeg har vært forelska i ei utrolig vakker jente i litt under et halvt år nå. vi har gått i samme klasse siden 1 klasse tror jeg så jeg har jo på en måte kjent henne lenge. men det har faktisk vært utrolig vanskelig for meg å flørte med henne fordi jeg har blitt mobbet i ca ett år og var veldig deprimert, jeg drakk jeg sniffet jeg skadet meg selv, jeg kunne være inne på rommet mitt i mange dager. det kunne gått til mye farligere rus, men jeg var på en måte heldig da jeg en dag hadde virkelig sniffet mye og tatt paraceter for hodepine og drukket, da jeg begynte å hallusinere og da jeg skulle reise meg opp falt jeg sammen jeg pustet lite og det gjorde vondt i brystet, da skjønte jeg at jeg måtte slutte og komme over det. jeg kom meg sakte inn i samfunnet igjen. til mine gamle venner. etter avhenigheten hadde jeg vanskelig for å konsetrere og gjorde det forferdelig dårlig på skolen, da ble jeg forelsket, før hadde jeg utrolig mye selvtillit jeg var utrolig god til å snakke med jenter, nå var jeg rusten,men jeg klarte det på et eller annent vis, jenta jeg liker snakker alltid om de kjekke guttene hun har møtt og hvordan hun liker de ser ut og hvordan de er, hun elsker pappagutter på beste vestkant, men hun det hender at hun sier at jeg er veldig kjekk, jeg kan ærlig si at de fleste mener jeg har et veldig attraktivt utsende, det høres ut som synes mine fysiske trekk er gode, men hun sier at hun ikke liker personligheten min, enda ler hun av omtrent hva som helst jeg sier. hun sier at jeg må prate litt mer. enda jeg vil kalle meg en veldig pratsom person om jeg har sjansen, hun snakker veldig lite og spør meg nesten aldri om noe. det føles ut som hun forventer at alt er perfekt ved en gutt. hun er utrolig redd for å tabbe seg ut, utrolig lei av å høre henne høres ut som hun er veldig interesert i meg, så snakke om den perfekte gutten med masse penger hun vil bo sammen med i voksenlivet. på en måte hater jeg væremåten hennes men på en annen måte er jeg helt forelsket. hun ser bare så bra ut. nå er jeg ganske sikker på at hun vet jeg liker henne, hun har passet nøye på å bolte seg fast mitt i jente gjengen de siste dagene. hun har rett og slett ignorert meg, jeg ble lei meg, veldig lei meg. enda en gang ble jeg deprimert masse drikking og sniffing jeg lå på rommet mitt 64 timer i strekk når jeg ikke sov hørte jeg på musikk som passet humøret mens jeg ruset meg.nå har jeg tenkt litt og jeg har ikke lyst til å gi opp men jeg føler likevel jeg har en sjangs, jeg har lyst til å fortelle noen min livshistorie som jeg ikke har fortalt til noen som helst. alle i klassen min tenker på meg som en halvmorsom pen dum tulling. det ryktet er ikke veldig morsomt å ha når ingen tar deg seriøst.hun mener visst det samme som alle andre. vi har seriøst et bra forhold til hverandre, så hvordan kan jeg få henne til å forstå at jeg ikke er en tulling? jeg føler at hun prøver å være helt uoppnåelig og det er alltid jeg som må starte samtalene, hun spør meg nesten aldri om noe, som om hun tror hun kjenner meg. da tar hun grundig feil. liker jenter at man er ærlig? skal jeg virkelig fortelle mer om meg enn jeg noengang har gjort? synes jeg er veldig ærlig fra før av. men det ser ikke akkurat ut som om hun setter pris på det. det ser ut som hun ikke setter pris på noe annet enn at jeg ``kjekk` og at jeg gir henne oppmerksomhet. akkurat nå er livet mitt ganske ille. hun er bare så vanskelig!!!

SVAR

Besvart 24.06.2012 01:10:46
account_circle