Hopp til hovedinnholdet

Forelsket i en som er 4 år eldre, hva skal jeg gjøre?  

account_circle

SPØRSMÅL

...hei, jeg er en jente på tretten... som er nok litt for forelsket i en person. det har drevet til flere dumme ting, som jeg i bitterhet både angrer (og savner). Jeg er redd jeg har for sterke følelser for gutten... som begynner å nærme seg voksen alder, han er fire år eldre enn meg (ca, eller 3 år og noen måneder). Problemet er nok det... at jeg tror at dette er den store, første og værste forelskelsen... han er snill, omtenksom, morsom (må bare le litt når jeg tenker på det) stille og tankefull. Siden vi begge hører til et...litt... "annerledes miljø" (gothere, sortkledde... metal-heads.. You name it) var det fint for oss begge å finne en lik person vi kunne snakke med. Jeg er så glad for at han er så forståelsesfull... og lytter til problemene mine (sliter med en del ting for tiden). Men jeg er helt sikker, jeg er forelsket og det sårer meg. Når jeg er borte fra han (som er temmelig ofte) er det noe som river og sliter i meg. som om hvert skritt er en pine, ,og hvert minutt et helvete. Jeg har fått vite at han... likr meg tilbake... jeg er kjempeglad for det, jeg klarer ikke helt å være "utadvendt" nok til å snakke virkelig.... med han... (hvis du forstår). Etter hva jeg har oppfattet... er han virkelig glad i meg.. og du aner ikke hvor mye det betyr... Men jeg er også redd for siden... jeg er for beskjeden til å "ta noen skritt jeg og" at han skal tro at jeg ikke er like glad i han. Vi har ikke hatt noen tanker om... sex enda, vi har snakket om det... men er ikke interresert... grunnet alderforskjell osv. ang det... som kommer ann på modenhet i forold.. var det så? Tenker jeg... (dette høres kanskje litt arrogant/selvhøytidelig/Idiotis...ut) mener jeg at jeg egentlig.... tenker litt annerledes enn andre. (gud, jeg liker virkelig ikke si dette) Men... jeg har en følelse av at jeg kanskje... er litt moden for alderen (jeg vet ikke hva andre oppfatter...) Jeg vasker klær, jobber, lager middag selv og gjør det meste for meg selv.(Alder er antagelig ikke basert på slike handlinger når det kommer til modenhet?) kan det da ha noe å si, i "forholdet"? Jeg vet ikke om et "forhold" er akkurat hva han ser etter... men det er "noe". Han har snakket med foreldrene mine, så de har full kontroll over situasjonen, han snakket med dem uten problemer... og de var jo videre positive til han.. det er jeg glad for. Men spørsmålet er egentlig... HVA burde jeg gjøre? Jeg er for glad til å la han gå, la han dra... jeg vil være med han... (hvis du skjønner). føler meg avhenging... desperat... som om han er et behov. Han har også utalt ting som (dette er et av mange sitater): "please, don't freak out... but I kind of... this is a little akward... I kind of want to kiss you" (vi pleier å føre mange samtaler på engelsk... det er en av de mange ting vi har til felles). hvor jeg svarte med et par smileyer og sa: "well... i don't know what to say..." samtalen bar vel egentlig ikke så mye videre på akkurat det bare at han på en måte unnskyldte seg. "Don't worry... I understand if you don't want too, and I'm sry for freakin' you out. I probably will warn you... ehe" sa han litt senere... (jeg har jo inerst inne kjempe lyst til å... godta.. å kysse han, gi han klemmer... sitte ved siden av han, holde hender...). Han sier ting som, "Beauty beyond words" og "... du er jo utrolig nydelig", "du er så vakker"... o.l (man kan vel si... at jeg rødmer en del) og vel...jeg forelsker meg... rett og slett (jeg må.. bare si meg uenig i de påstandene hans... hehe). etter litt av den samtalen.. sa han.. "But... what if I can't help it?" (pluss ":c" face. om å kysse meg) altså... han mener at han virkelig vil, og vel... hva skal jeg si? burde jeg la han ta skrittet... skal jeg ta det selv, skal jeg fortsette? jeg vet ikke. jeg er bare så håpløst forelsket... og står stille på et punkt.. der jeg ikke vet hvilken vei jeg skal gå. Jeg... vet ikke om... jeg... elsker han (elske er et sterkt ord... og det er vanskelig å bruke, det sier han selv) jeg er.. i allefall utrolig, utrolig glad i han. (p.s. vi har kjent hverandre i litt over et halvt år, og vi bor ikke så altfor nærme hverandre... vi snakker hver dag sammen... og vel... det er slikt det er)... Hva?... hva burde jeg gjøre? (jeg vil bare være med han, og hvis det ikke er mulig... vil jeg i det minste at han skal ha det bra) Håpløst, dypt forelsket... "mørkledd" jente.

account_circle