Jeg 15, kjæresten 20.

SPØRSMÅL

Hei, jeg er ei jente på 15 år. Hvis jeg hadde hatt muligheten til og velge kategorien "kjærlighet" ville jeg heller gjort det. Det har seg nemlig slik at jeg har begynt og falle pladask for en 20 åring. Jeg er veldig moden for alderen, og mentalt sett er vi like. Mange reagerer jo forsåvidt når jeg nevner aldersforskjellen, og det plager meg. Fordi jeg og gutten jeg er forelsket i har det så fantastisk sammen. Vi ler og har det morro, samtidig som vi kan snakke om alt mulig! Seriøst og useriøse temaer. Jeg er midt oppe i en vanskelig situasjon nå, hvor livet mitt og familiens ikke er en dans på roser. Og han er det eneste som virkelig gir meg glede i disse dager, kan ikke forestille meg hvor fysisk og psykisk nede jeg ville vært uten han. Ikke det at jeg ikke er selvstendig, men han gir meg så mye livsglede rett og slett. Jeg har ikke fortalt dette til mine foreldre, altså at jeg møtter denne 20åringen. Og det er fordi jeg er redd for at de skal skille meg fra en som betyr såpass mye for meg. Mennesker er så dømmene, det er på en måte en uskreven regel at man ikke skal bli sammen med en som er såpass mye eldre/yngre. Hvorfor må folk i det hele tatt dytte nesen i andres liv om noen har det bra sammen? Godt spørsmål. Jeg forstår at foreldrene mine beskytter meg og har mye og si i dette tilfellet. Men det de ferreste faktisk vet er at en 16 åring har gjort meg mye mer vondt en hva denne gutten noen gang er i stand til å gjøre. Samme med en 15 åring. Har blitt utnyttet til de grader av enkelte gutter. ( blitt utsatt for sinnsyke ting ) men denne gutten er moden, mer som meg. Vi er like! Han respekter meg, presser meg aldri til noe jeg ikke vil og liker meg for den jenta jeg er. Vi har ikke hatt sex heller. - er så heldig som har funnet en som han, takk gud. Men.... Hva burde jeg gjøre ? :'( tanken plager meg til de grader! Håper på et svar som vil hjelpe meg. Tusentakk :)