Hopp til hovedinnholdet

Forelsket i en jeg møtte på festival, men han bor langt unna

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei! Jeg har et lite problem som jeg hadde satt stor pris på å få hjelp med. Det er kanskje litt vanskelig å forstå, men jeg skal prøve å forklare så godt som mulig. For noen uker siden møtte jeg en fyr på festival. Jeg bor der festivalen ble holdt, mens han reiste fra en annen by for å delta. Vi møttes når det var 2 dager igjen av festivalen og fikk derfor ikke spesielt mye tid sammen. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men det var som kjærlighet ved første blikk. Jeg vet at jeg bare er 14 år, men dette føles som noe spesielt... Vi fikk utrolig god kontakt med en gang, jeg har aldri snakket så lett med en person ved første møte noen gang. I løpet av den første dagen fikk vi tilbrakt en del tid sammen og vi hadde det veldig gøy. Den neste dagen var vi også mye sammen og vi hadde det like morsomt den dagen som den første. Jeg vil si at vi flørtet en del og når vi skulle på en utekonsert ga han meg jakken sin når vi fant ut at det regnet ute, mens han gikk i min lille jakke med en tynn regnponcho over. Den utekonserten var den siste gangen jeg så ham før han dro hjem. Vi sto ved siden av hverandre under hele konserten og jeg merket at han så på meg flere ganger. Venninnen min sto bak oss, og mens hun så på oss utbrøt hun "aaaw!" litt for høyt så han snudde seg og så på henne. Jeg tenkte at han kanskje kom til å se rart på henne eller noe sånt, men han snudde seg og så på henne med et glis, før han så på meg og smilte før han snudde seg frem mot scenen igjen. Da konserten var over og vi var på vei ut fra området la han hånden på ryggen min. Jeg sverger på at jeg kunne skreket, det var en utrolig følelse å ha armen hans rundt meg!! Men det varte ikke lenge. Nesten med en gang vi hadde kommet oss ut av folkemengden måtte dra hjem. Han begynte å klemme alle de andre vi var med og så kom han mot meg og ga meg en lang, varm klem. Jeg følte sommerfuglene i magen spre seg og hjertet dunket hardere enn noen gang. Jeg var utrolig lei meg fordi han måtte dra hjem og resten av kvelden var jeg ganske deppa. Jeg satt og lurte på hva jeg skulle gjøre, mens vennene mine hadde det gøy og koste seg, helt til jeg kom på at jeg kunne sende ham en melding. Jeg fikk nummeret av en felles venn av oss og sendte meldingen med en gang. Det utviklet seg til en samtale og vi fortsatte å sende meldinger i mange dager, han sendte til og med meldinger til meg mens han var på fotballcup med vennene sine, mellom kamper og på kveldene. Men til slutt fikk han ganske lite penger på kortet, så vi ble enige om å snakkes når han kom hjem. Jeg gikk flere dager uten å snakke med ham og ventet utålmodig på at han skulle komme hjem. Da han endelig var tilbake i Norge sendte jeg en melding, og vi fortsatte å snakke til han kom hjem noen dager senere. Da brakte vi samtalen videre på facebook, og mobil hvis en av oss ikke var pålogget. Vi har snakket sammen nesten hver dag siden da, vi har det morsomt og snakker fortsatt like lett med hverandre. Men jeg er ganske sikker på at han ikke liker meg sånn jeg liker ham. En dag snakket vi om jenter, gutter osv. og han lurte på om jeg likte noen. Jeg sa at jeg gjorde det, men at jeg ikke trodde at det kom til å bli noe av, siden han jeg likte var ett år eldre, litt for "kul" til å like meg, bor et stykke unna og fordi han ser på meg som en venn. Han svarte at han synes det var utrolig kjipt at det var sånn og ønsket meg lykke til. Men han vet ikke at jeg snakket om ham! Så spurte jeg ham om han hadde noen i kikkerten, og da svarte han at han hadde tenkt å vente litt med kjæreste for å fokusere mer på skolen nå. Han sa også at han hadde sett en del fine jenter i sommer, men at han ikke ville ha kjæreste nå. Bare det at han snakker med meg om sånne ting viser vel at han ikke er interessert? Vi snakker sammen hver dag og tuller med hverandre, har flere veddemål frem til neste år når vi møtes igjen og vi har flere kallenavn på hverandre. Men jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre! Er det noe som tyder på at han liker meg eller vil han bare være venn med meg? Jeg er kjempeglad bare jeg får være venn med ham, men jeg kan ikke overse de følelsene jeg har for ham heller? Jeg har aldri følt det sånn før, han er den mest perfekte gutten jeg har møtt, det eneste problemet er at han bor maaaange timer unna meg og at han sannsynligvis ikke liker meg... Vær så snill, hjelp meg! Skal jeg si til ham hva jeg føler for ham eller skal jeg prøve å bli kvitt følelsene og fortsette å være venn med ham? Det er så mange ting som tyder på at vi ikke skal bli sammen, og hvis vi blir det får vi jo nesten aldri møttes heller... Og hvis jeg forteller ham hva jeg føler, og han ikke føler det samme, er det mulig å fortsette å være venner da? Vær så snill, jeg trenger all den hjelp jeg kan få! Jeg føler at jeg blir mer og mer et tomt skall for hver dag som går... Hva skal jeg gjøre?? Hilsen forvirret tenåring...

SVAR

Besvart 12.08.2011 18:37:57
account_circle