Hopp til hovedinnholdet

Knust jente på 15 her.:( (vet ikke om dette er riktig katogori for og skrive dette i) Jeg har hat kjærest...

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Knust jente på 15 her.:( (vet ikke om dette er riktig katogori for og skrive dette i) Jeg har hat kjæreste i snart 1 år. Jeg elsker han veldig høyt,klarer ikke og sette ord på det, jeg kunne ha død for han. Men jeg vet ikke hvor jeg har han, han har ikke sakt at han elser meg på lenge, og han er veldig frek med meg hele tiden. hva en jeg gjør så er det galt, og han bare klager over meg. Jeg skrev at jeg elket han på facebook, da klika han heilt og syns det er teit, men han gjor det selv før på msn, men i dag tok han bort navne mit fra msn, og vil ikke snakke med meg, men jeg vet ikke va det er som er galt, og jeg sitter defor hjemme og gråter, og tenker på va jeg kan ha gjort galt nå. Han er en populær gutt, mens jeg ikke fult så populær, men har jo mine venner jeg som alle andre (eller skal jeg si hadde) Han likte ingen av vennene mine å jeg dompa min beste veninne for han likte henne ikke i det hele tat:s (ingen liker henne) Jeg fikk da valge han eller henne ( Jeg skal inrøme jeg var ikke så veldig glad i henne, jeg va somregel sur og iritert på henne, for hun var veldig rar, diltet etter meg mens jeg var med typen) Han ønsket at jeg skulle bli venn med jenter som er lit mer populære, men jeg er veldig sjenert, og da er det ikke lett. Di siste ukene har han ikke vilt vær med meg, og sa en dag at han begynnte og bli farlig lei av meg, foran alle:S men jeg vet bare ikke hva jeg har gjort mot han, er kansje lit klengete,( DEt har han sakt ) men vi trefes jo bare på skolen og lit etter skolen. Hver dag ser han på meg som om han hater meg. Jeg føler faktisk at han bruker meg til tider, og truer med og slå opp for små ting, vis han ikke får det som han vil, men jeg kunne ikke ha levd uten han, han betyr så utroli mye for meg,,,det er jo ikke bare negative ting i forholde våres, han er veldig grei med meg, og fin, og jeg elsker allt med han (uten om når han er sur på meg) men frek på en måtte,,,sån har det alltid vært men nå er han bare veldig frekk, og mangen venner kommer til meg og sier det at han er sykt frek med meg. Jeg kommer aldri til og slå opp med han, men er veldig redd for at han snart gjør det,,,han har slettet bildene han hadde av meg der han hadde teint hjerter på og masse sån<3 Han er bare ikke seg selv. Jeg har det ikke såveldig bra fra før heller, en eldre mann, men en veldig god venn av meg døde av kreft nyligt, han var min beste venn som liten + familie problemer der skilsmise er i bilde.....jeg har det forferdeli og det hjelper ikke at han er sur på meg, men vil ikke si va det er, jeg blir rett og slet knust, og kneker i sammen i gråt hver dag som går....klarer det bare ikke lengre. Vi snakker om allt, men jeg må alltid jobbe hart for og få ut hva han er sur på meg for, men denne gangen snakker han ikke til meg i det hele, vi har jo nesten ikke vært sammen i det siste pga,ferie og mye skole arbeid. Han vet virkelig ikke hvor mye han betyr for meg, for da hadde han ikke lat meg gå gjenom dette her hele tiden, Det er noe heletiden der jeg sitter hjeme og lurer på , men han sier ingenting,,hver kveld gråter jeg pga han....jeg er livredd, og forvira, vet ikke hvor jeg skal gjør av meg lengre,,,årker nesten ikke og leve lengre, men han hindrer meg i og gjøre noe sånnt for jeg Er så UTROLIG glad i han. og jeg vet selvmord er feil løsning, men va gjør du når personen det gjeller ikke vil snakke med deg, og blir bare sur vis du starter og gråte og sutre, (han blir bare sintere jo mer jeg sier av va jeg føler.) Har foresten mange venner nå:) å jeg fikk mer selvtilit av og være sammen med han, og livet var perfekt, men nå føler jeg han ikke liker meg lengre, og selvtilitn min faller for hver dag som går:( Han får meg til og smile og gråte i et sett....er utrolig frustrert, forvira og redd for og gjøre noe, for det gjør det bare værre. Vi har et seksuelt forhold, og er klar over at vi er unge og vi har blit enig om ulike grenser, og vi begge trives med det. Vi har også samme ønse for resten av livet, og har nesten planlagt det. Det hadde vært en drøm, men nå er jeg veldig redd for at det aldri vil skje. Jeg er enn snill og grei jente, pliktopfylende og gjør det jeg får beskjed om, blir let såret, men gråter sjeldent. Hva bør jeg gjøre? Jeg vil ikke miste han. han er det beste som har skjed meg. Har vokst så utrolig mye sammen med han.<3 Sorry at jeg har skrevet så mye, og rotete. jeg skrev rett fra et veldig fortvilet og rotete hjerte:'( Jeg kan skrive så mye mere om dette, men jeg orker ikke, tårene triler om kapp mens jeg sitter her og skriver, Det svir i øynene,,rarrt at det ikke snart går tomt for tårer så mange som jeg har gråt i det siste. ( Dette viket kansje forvirenes for dere, men prøv og forstå hvordan jeg har det, og føler. ingen forstår hvordan jeg har det, og det er frustrerenes, alle tror de kjenner meg , men di gjør ikke det) Er dette normalt? Er det bare en fase vi er gjennom? Syns dere jeg bør bite tenene sammen og gå fra han, og bli knust i tusen bitter selv, men la han få leve livet uten og drassse på meg, og la meg selv få det bedre uten alle dise triste dagen? svar raskt plis, Trenger alle råd og meninger, selv er jeg helt blank, og vet ikke hva jeg skal gjøre.:S Hilsen, en Dypt forelsket jente om blir knust for hver dag som går, men også mer og mer forelsket:S

SVAR

Besvart 12.06.2009 15:19:11
account_circle