Jenta med en lillebror som har funksjonsnedsettelser

Kjære deg som er pårørende til en bror som har funksjonsnedsettelser. Det du skriver om er så viktig. Det er forståelig men leit at det er så belastende for deg at andre ikke skjønner hvordan dette er for dere begge to.

Jeg tror det er lurest å unngå og lyve om at han er broren din. Da kan det bli vanskelig hvis de som vet at han er broren din avslører at du lyver. Det an også være at du får dårlig samvittighet om du lyver om det. Siden du er glad i broren din.

Husk at det er ikke din skyld at du har en bror med funksjonsnedsettelse. Du trenger ikke verken skamme deg eller ha skyldfølelse. De følelsene du har er helt naturlige og vanlige i den situasjonen du er i nå. Voksne burde hjelpe både deg og broren din med dette. Snakk gjerne med de voksne hjemme om dette. Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen. Si gjerne at du er bekymret for hvordan det vil bli for både deg og broren din når han begynner på ungdomsskolen. Informasjon kan hjelpe. Det er som du skriver ofte sånn at folk kan si og gjøre ting som sårer når de ikke forstår. 

Kanskje foreldrene deres eller helsesykepleier bør informere om broren din sine utfordringer i klassen hans når han begynner på skolen. Det kan også være lurt å forklare litt i klassen din. Kan du tenke deg å si noe om dette? Får du lov av broren din og foreldrene dine til å si noe om dette i klassen din? Kan du for eksempel lage et foredrag i norsk om de diagnosene broren din har og om hvordan det er å ha en bror med funksjonsnedsettelse. Tenk hvor mye du forstår og kan. Du har mye å lære bort til andre. Det er viktig at vi har et samfunn som er inkluderende og hvor det er plass til alle. Han som har så pass store utfordringer som kan virke inn på kontakten med venner og andre på skolen, trenger folk rundt seg som er støttende og forstår. Kanskje du kan hjelpe både deg selv, broren din og andre som er i en liknende situasjon hvis du tør å si noe om det. Kanskje du da føler deg både modig og sterk. Det finnes garantert andre på skolen din som har noen i familien med funksjonsnedsettelser og andre sykdommer. Barn med funksjonsnedsettelser er sårbare grupper i samfunnet som trenger at andre taler dems sak. Kanskje du kan bidra og være en ressurs for flere enn broren din? 

Jeg tenker at broren din er heldig som har deg. Stol på at både du og han er gode nok akkurat sånn som dere er. Dere gjør helt sikkert begge to så godt dere kan. De følelsene du har er helt ok. Dette kan forandre seg. Det er vanskelig å forandre andre. Prøv å tenk ut hvordan du kan gjøre noe grep selv for at det skal gå greit å være på samme skole som broren din. Be voksne om hjelp. Snakk eventuelt med læreren din, sosiallærer og helsesykepleier på skolen samt de voksne hjemme. Det er lurt å legge en plan som du tror kan fungere. Husk også at du ikke kan ta ansvar for hva andre sier og gjør. Alle har ansvar for det de sier og gjør selv. Du har lov å si i fra hvis noen sårer deg. Det er mange på din alder som er redd for å bli "dømt". Pass på at du ikke er din egen største fiende. Ikke døm deg selv. Jeg får inntrykk av at du er en klok, snill og god jente som forstår mye om hva livet kan innebære.

Håper svaret mitt kan bidra til at du blir litt mindre bekymret og at du føler deg sterk og modig. Se også vedlagte artikler.

Lykke til videre.