Hva kan jeg gjøre for å bli mer komfortabel i egen kropp?

Hei.

Så fint st du skriver til ung.no. om følelsene dine.

Du skriver ingenting om hvor du er i verden når det gjelder kjønnsinkongruens. Har du startet noen prosess? Er du ute til familien din? Er du ute til venner? Snakker du med noen om dette? Har du begynt på utredningen hos psykolog?

Behandlingen for "født i feil kropp", er lang og krevende. Hvis du ikke er startet med noen form for utredning enda, så er det ikke bare til du er 16 år at du må vente med hormoner. Selve utredningen og kartleggingen tar mye lenger tid enn det, og det skal flere henvisninger til.

Først skal du henvises til BUP fra fastlegen. Så skal BUP skrive en grundig og utfyllende henvisning til NBTK (Nasjonalt behandlingssenter for kjønnsinkongruens) på Rikshospitalet, som så foretar en ny vurdering og utredning. Før du til slutt eventuelt får diagnosen kjønnsinkongruens og kan starte din kjønnsbekreftende og kjønnskorrigerende behandling.

Det er kun den diagnosen som gir deg rett til behandlling i helsevesenet, og det er kun NBTK som kan gi deg en offentlig finansiert kjønnsbekreftende behandling.

Underlivsoperasjon kommer langt ut i forløpet og er noe av det siste som skjer. Det er mange inngripende og alvorlige operasjoner som skjer før det, for å forvandle en guttekropp til en jentekropp.

Ofte føles de mer synlige forandringene viktigere, de som bekrefter deg i samfunnet, de som gjør at du blir lest og forstått som den du er. Ingen vet hva du har i buksa, og har derfor ingen betydning for hvordan andre ser deg.

Mens du venter, så kan det være smart å forme sitt eget uttrykk. Prøve å kle deg og te deg på en måte som bekrefter deg og som gjør deg mer komfortabel med deg selv.

Det kan være vanskelig hvis du ikke er ute til noen enda, så kanskje du skal begynne med å fortelle det til en venn? Eller en nær slektning? Mamma eller pappa?

Hvis du vil ha mer konkrete svar, så foreslår jeg at du skriver et nytt innlegg hos oss, og forteller litt mer om deg selv. I det minste hvor du er i prosessen.

"Heldigvis" så tar denne utredningen lang tid. Det er fordi det ikke skal skje noen feil, og at det blir satt i gang noen behandling som gjør drastiske og irreversible forandringer på kroppen din.

Du kan gjerne føle deg sikker på at dette er riktig for deg, men helsevesenet må også være sikre på at det er den riktige behandlingen for deg. At det ikke skjer noen feil.

Hvis du ikke allerede gjør det, så synes jeg du skal ta kontakt med helsesykepleier, enten på skolen din, eller på helsestasjon for ungdom. Det hjelper å snakke om det som opptar tanker og følelser.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)