Synes dette med venner er vanskelig, hva er egentlig normalt?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du har så mange tanker om venner. Det er nok mange med deg som kjenner på de følelsene du gjør når det gjelder venner. Det er ikke lett å være i en brytningsalder der man merker at man begynner å kjenne på andre behov enn det kanskje dine venner gjør.

Det er så fint at du har en kjæreste og samboer som du liker å være sammen med. Det er som du skriver ofte litt mer energikrevende å måtte være med venninner som både baksnakker og sladrer om andre. Det er fint at du føler at det er ubehagelig fordi det forteller deg at dette ikke er greit. Når man er yngre så tenker man kanskje mest på at det viktigste er å være sammen med noen, uansett hvor bra man har det i vennegjengen. Når man begynner å bli litt eldre så får man litt andre tanker og da setter man også andre grenser. Noen klarer å balansere dette slik at de har både kjæreste og gamle venner, mens andre bryter kanskje opp med dem som de tidligere var sammen med.

Hvis du kjenner at det er baksnakkingen som er slitsomt å forholde seg til så kan du kanskje prøve å snakke med dine venninner om dette? Det kan jo være slik at de også synes at dette ikke er greit, men gammel vane er vond å vende. Det å snakke om dette kan føre til at dere får andre typer samtaler som kanskje vil gi deg litt mer når du er sammen med dem. Da vil du oppleve å ha både en kjæreste som du liker å være sammen med og venninner som er fine å være sammen med. Hvis du får det til så vil du kanskje oppleve at venninnene dine gir deg mer energi og da er det jo hyggelig å være med dem.

Det finnes ingen regel på hvor ofte man skal være sammen med andre for å kalle dem venner. Mange har gode vennskap selv om de sees eller snakkes sjelden. Når de da treffes så er det som om at tiden har stått stille og alt er som det gamle. Dette er gode trygge vennskap. Andre igjen sier at de treffer sine venner daglig, men de føler ikke at vennene ser dem. Det vil si at de henger mye med, men blir ikke helt snakket til eller spurt hva som er greit å gjøre. Dette kan igjen kjennes tungt ut og ensomhetsfølelsen kommer selv sammen med vennene.

Det er også helt riktig som du skriver at mange i din alder har kollegaer på skolen eller jobb som er nok å forholde seg til i hverdagen. Da blir man gjerne sammen med kjæresten resten av dagen. Mange synes at dette er bedre enn å føle på en dårlig samvittighet over at de ikke klarer å være så mye med venner etter skole- eller arbeidstid. Da er jo mange slitne og vil helt slappe av. Andre igjen treffer andre par som de blir kjente med. Da får man nye venner der kjæresten også er inkludert. Hvis dere med tiden får barn så er igjen det en ny epoke som kan endre dine behov for venner og samvær. Slik utvikles du som menneske og da er det fint at du kjenner at du blir fornøyd med den utviklingen som skjer.

Tenk derfor litt over hvordan du kjenner det inni deg. Lytt til dine behov og prøv å tenke om det er noe du kan gjøre for å få bort det ubehaget du kjenner med dine venninner nå. Legger også ved noen artikler som du kan lese.

Ønsker deg en fin sommer og at du får et sosialt liv om du er fornøyd med.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

I samarbeid med ung.no.