Sliter med selvskading. Lurer på hvorfor hun blir avhengig av den.
Jente, 13
Hei, jeg tror jeg har blitt litt avhengig av selvskading jeg startet med selvskading som 10 eller ni åring men ble bedre til å stopper når jeg ble 11-12 men nå er det blitt verre igjen det er mest om kvelden og litt på skolen jeg har lyst til å gjøre det hele tiden men jeg er redd foreldrene mine ser det jeg har lett etter tips for å stoppe eller roe meg ned men jeg føler ikke det hjelper, Jeg liker å kutte meg men foreldrene mine liker det ikke. Det frister veldig å kutte meg opp på armen jeg bryr meg ikke om hvordan det ser ut, har og psykolog men vi har ikke snakket så mye om selvskadingen min.
Svar
Hei
Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!
Selvskading er et resultat av at en kjenner på mye følelsesmessig smerte. Mange opplever at det i øyeblikket fjerner alt det vonde. På denne måten kan det utvikle seg til en avhengighet ved at en må bruke denne strategien når en opplever å ha det vanskelig. Men ofte kan dette gradvis bli et problem og den negative spiralen av håpløshet fortsetter nedover. Det er derfor viktig å finne andre strategier som kan hjelpe når en har det vanskelig.
Ungdomstiden kan være vanskelig. Det er mange endringer som skjer i kroppen og mange opplever at det er vanskelig å finne sin plass og identitet. Når en har konflikter med venner og ikke trives på skolen kan det bli ekstra vanskelig. Å føle seg alene og ensom er vondt. Om man har slike perioder kan de prege en i lang tid.
Selvskading er bare en midlertidig flukt fra vanskelige tanker og følelser. Ofte skader folk seg selv fordi tankene og følelsene deres faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde. Men ved å påføre kroppen sin smerte så objektifiserer eller legemliggjør man problemet når egentlig problemet er inni tankene og følelsene våre.
Det er ofte lettere å ty til selvskading fordi kroppen er noe man kan ta og kjenne på, noe som kan kjenne reell smerte gjennom, mens tanker og følelser derimot er hverken noe man ikke kan se eller ta på. Problemet med selvskading er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men at de alltid kommer tilbake etter en stund med mindre man får jobbet med det som er vanskelig. Man unngår det bare for en stund! Bildet av strutsen, som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet, kan fungere som et godt eksempel på hvordan selvskadingen ofte fungerer.
Når det gjelder tips for hvordan du kan bryte denne onde sirkelen, hvor du ender opp med selvskading som den eneste reaksjonsmåten, så tenker jeg at det først og fremst er viktig å presisere at det å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne å jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og vanskelige følelser på.
Selvskading er i seg selv sjeldent farlig rent fysisk, så lenge du holder sårene dine rene og påser at du ikke får infeksjoner. Det som er mer skadelig, er at mange av de som skader seg, fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte. Du må velge aktivt å la vær å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter. For å bli frisk på sikt og for at du skal få det bedre med deg selv er det derfor viktig at du tar et valg om å legge bort kniven og selvskadingen og jobber med å uttrykke dine følelser, tanker og eventuelle problemer på en annen og mer hensiktsmessig måte.
Snakk med psykologen din om det du sliter med av selvskading og vanskelige tanker og følelser og vis gjerne psykologen din det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil psykologen din bedre forstå hva du sliter med av selvskading og da vil psykologen din hjelpe deg slik at du bere klarer å håndtere vanskelige tanker og følelser og slik at du får det bedre med deg selv på sikt.
Å snakke om vonde tanker og følelser gjør at en får bedre oversikt og perspektiv på det som er vanskelig. På denne måten kan en bli bedre kjent med vonde tanker og følelser, hvordan kroppen din reagerer og lære alternative strategier for å mestre det som er vanskelig. Det kan psykologen din hjelpe deg med. Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom. Snakk også med dine foreldre for de kan være en veldig god støtte for deg når du har det vanskelig.
For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.
Mens du venter på å snakke med noen kan du bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte. Du finner andre hjelpetelefoner du kan bruke på denne linken: https://www.ung.no/snakk-med-noen/.
Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Jeg legger ved noen artikler her til deg og noen selvhjelpsapper som jeg tror kan være til veldig god hjelp for deg. Du kan også ta kurs om f.eks. angst, depresjon og vanskelige tanker og følelser på denne linken : https://selvhjelperen.no/courses.
Ønsker deg masse lykke til videre!
Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no
Besvart: 5.1.2024
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål





