Jeg sliter skikkelig med søndagsdepresjon

Jente, 17

Hei! Jeg sliter skikkelig med søndagsdepresjon, hvor jeg er deppa nesten hver eneste søndag. Jeg føler på en tomhet og blir veldig følsom. Jeg er ikke så glad i å snakke om følelser så de rundt meg tror ofte at jeg er sure på de fordi jeg ikke snakker like mye som vanlig. Det sårer meg veldig at de skal tro at jeg er sure på de noe som jeg ikke er. Jeg bare har ikke energi eller styrke nok til å snakke, noe som igjen kan føre til følelsen av å gråte når jeg først snakker. Noe jeg ikke liker å vise andre. Denne følelsen bygger seg også på at jeg føler meg veldig ensom og følelsen av at jeg ikke får like mye oppmerksomhet og støtte som jeg vanligvis får. Jeg er veldig lei av dette og gruer meg til hver søndag. Jeg prøver å finne gøye ting å gjøre disse dagene for å unngå dette men det er en grense på hva man kan få til.

Svar

Hei du

Så fint at du tar kontakt.

Her høres det ut som det blir klokt å finne ut av litt sammenhenger. Hva er det med søndager som gjør at det blir sånn? Har du vært litt nysgjerrig på det?

Du forteller ikke så mye om det i spørsmålet ditt men kanskje har du klar tanke om hva det henger sammen med. Kan det hende du har hatt det gøy resten av helgen og så går "luften ut av ballongen" på søndag, gruer du deg til ny uke, er det vanskelig at alt er stengt og ting er mer rolig og du dermed må organisere mer ting selv for å få noe til å skje og så videre. Det å finne ut hva det handler om kan gi deg mer mulighet til å forebygge at det skal bli en greiere dag.

Du forteller at du prøver å finne på masse gøye ting på søndager men at det er grenser for hvor mye du kan finne på, da høres det ut for meg som at du rømmer litt fra noe - kanskje rømmer fra følelsene du får. Det kan være lurt å heller være i følelsen, øve seg på å takle og tåle dem slik at du ikke trenger å rømme/styre for å få søndagen til å gå.

Det høres også ut som det er kommet en litt vond sirkel der du ønsker og trenger omsorg, støtte og oppmerksomhet men at de rundt deg ikke forstår hvordan du har det og dermed tror du er sur. Dette blir vondt for alle parter for du får ikke det du trenger og de får ikke mulighet til å hjelpe deg og føler seg kanskje heller avvist eller til bry.

Kanskje et først steg kunne vært at du på en annen dag enn søndag (altså når du har det bedre enn på søndager) kunne sagt fra til noen av de du er nærmest at du syns det er vanskelig med søndager. At du har merket over tid at du er lei deg og nedfor da. Du kan også legge til at du ikke er sur på dem når du har det sånn men at det handler om hvordan du har det. Da kan det være lettere når det skjer neste gang at de vet om at det ikke handler om dem. Da er du et skritt på veg å være litt mer åpen uten at du må blottlegge alt med en gang dersom du syns det er for skummelt.

Jeg ønsker deg alt godt og masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 18.3.2026