Hopp til hovedinnholdet

Har dere andre forslag om hva jeg kan gjøre når spisingen nå har litt stort fokus.

account_circle

SPØRSMÅL

mitt spørsmål til dere:
Hei...
Jeg er en jente på 16 som ikke liker kroppen sin som sikker mange andre jente ikke heller gjør...

jeg synest den er helt forferedelig.. + når jeg går til butikker å handler må jeg alltid mange størreler opp.. jeg tårer ikke å være med venninnene mine ut på shoppong fordi jeg synest det er flaut å kjøpe nye klær så lenge jeg må opp en del størreleser i forholdt til dem.
Jeg spiser helt vanlige. akuratt likt som de andre venninnene mine, etter sykehus besøket pga spiseforsyrrelser i fjord sommer. eller. i feriene spiser jeg fortsatt veldig lite. men jeg er ikke sulte så da tenker jeg det ikke gjør noe. men det så plager meg mest er nå i skole tiden føler jeg at jeg spiser hele tiden. og bli bare større og støtte.. men når vennen mine ser hva jeg spise så spiser jeg nesten ingenting.. jeg har alltid hatt 1 skive til frokost 1 til lunsj å kanskje 1 potet og bittelitt tilbehør til middag, og 1 skive til kvelds å kanskje ett eple eller noe med en gang jeg kommer hjem fra skolen.. er dette for lite.. er dette grunnen til jeg går opp i vekt?
og ja.. jeg trenger også en del.. trenger faktisk 4 dager i uken. 2 av dem er drill .faktisk kan det være ganske har det også.. men så trener jeg på studio og får hjelp der.. er veldig gøy og sosialt. men jeg føler ikke jeg går ned i vekt..

må jeg ser meg selv i speile ser jeg en tykk jente når jeg ser ned på magen å lårene mine ser jeg en normal jente.. allså jeg tårer ikke å se meg selv i speile.. er dette normail? hadde jeg valgt hvordan jeg skulle hatt verdagen min ville jeg spist mye mindre også vi ville jeg trenet mye mer..
takk for hjelpen:S


deres svar:


Hei

Når jeg leser det du skriver kjenner jeg at jeg blir litt bekymret for deg. Det er tydelig at mat og vekt har et stort fokus i hverdagen din og at dette er noe som du sliter mye med. Jeg forstår deg slik at du tidligere har hatt en spiseforstyrrelse eller kanskje det er slik at denne aldri har blitt helt borte? Jeg synes absolutt at du skal snakke med noen om dette. Det er ikke sikkert at du ser faretegnene godt selv, men de er der. Dersom du synes at det er vanskelig å snakke med foreldrene dine om dette så oppsøk helsesøster på skolen din eller på helsestasjon for ungdom. En spiseforstyrrelse handler om mye mer enn bare mat og vekt og de færreste klarer å bli kvitt denne uten hjelp. Så si til deg selv at du ønsker å få det bedre. Du er absolutt verdt det, det er synd at så mye skal bli ødelagt når hjelpen er så nær.

Vennlig hilsen helsesøster


Mitt nye spørsmål:
Jeg vil ikke snakke med Foreldrene mine om det. men jeg vil ikke snakke med helsesøter på skolen(helsestasjon for ungdom) fordi hun er i slekt med oss. vet hun ikke har love å fortelle foredrene mine, men er alltid redd for at hun skal hinte til dem at jeg har problemmer. har tiligere vært i kontakt med bup. men ble lei fordi de maste bare om de samme tingene så jeg spurte om jeg kunne slutte. har ikke lyst å begynne igjen. har dere andre forslag om hva jeg kan gjøre.

jeg er ikke den personen som sier rett ut at det er noe galt med meg. vist jeg har det dårlig så hinter jeg heller enn å fortelle det med en gang. grunnen til jeg b egynte å snakke me bup var at jeg skrev stil på skolen(dagboks innlegg) om hvordan livet våres er. du kan vel jette deg til hva jeg skrev der siden de kontaktet bup med en gang da.

jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg skriver til dere fordi jeg har vanskelig får å tror på folk etter jeg var på sykehuset fordi de lovet meg at jeg ikke skulle bli innlagt så måtte jeg være der i 4 dager. etter det har jeg ikke stolt på voksne.. tror nok det er enklere å stole på folk via internett.. takk for at dere hjelper meg=)
account_circle