Jeg føler meg ukomfortabel med å være enebarn!

Hei,

så fint at du deler tankene dine med oss i Ung når du ikke føler for å snakke med noen om hvordan du har det!

Jeg skjønner det kan være vanskelig og sårt for deg dersom folk blir sjokkerte og oppfører seg annerledes når de hører du er enebarn. Jeg forstår også du synes det er vanskelig å vite hvordan du skal håndtere folks reaksjoner, for det er jo virkelig ikke noe du kan styre eller gjøre noe med.

Hvor mange barn voksne ønsker eller kan få er veldig ulikt! Mange strever med å få barn, så det er ingen selvfølge å kunne velge hvor mange barn man vil ha. Og selv om du har hørt at du er et uhell, så betyr IKKE det at foreldrene dine ikke er glade i deg! Tvert i mot, de valgte jo å få deg selv om du ikke var planlagt! Det er MANGE svangerskap som ikke er planlagt, men når foreldre møter babyen sin for første gang er det den største kjærligheten man noen gang kan kjenne på! Så at du er elsket er jeg helt sikker på.

Kanskje mange av følelsene dine handler om at du selv synes det er vanskelig å være enebarn? Klarer du å finne positive sider ved å være enebarn? Som at du slipper å søskenkrangle, du får mer ro og plass hjemme, du kan kanskje ha venner på besøk når du ønsker det, kanskje får du flere gaver til bursdag og jul enn andre? Jeg vet gaver og andre ting jeg nevner her ikke kan erstatte et søsken, men noen ganger må man velge å se det positive i situasjonen man er i. Man får ikke endret den uansett! Så neste gang noen blir overrasket over at du er enebarn så kan du kanskje smile og si at det er fint å være sjefen i huset? ;-)

Jeg er sikker på du finner ut av dette, og om du en dag har lyst å snakke om det, så kan du ta kontakt med helsesykepleier på skolen din.

Jeg håper svaret er til hjelp for deg og at du får en riktig god sommer!

Vennlig hilsen

helsesykepleier, Ung