Kjenner meg ikke igjen i navnet til min generasjon. Hva gjør jeg?

Jente, 20

Rektoren på skolen sier vi er den glassgenarsjonen, men betyr det at jeg er overdramatisk og lagd av glass om jeg egentlig har det helt jæ*lig pga faren min som døde da jeg var 13 drakk mye da jeg var barn og ikke tillatt meg å gråte og derfor knytter meg alt for mye til enkelte lærer og da kjenner ekstra på tomrommet? Kanskje jeg overreagerer. Det er mange som har det verre.

Hei

Så fint at du skriver til oss nå som du kjenner deg litt provosert. Det å høre at du er i en glassgenerasjon er så klart ikke greit når du har opplevd så mye trist i livet ditt.

Alle generasjoner har sine egne titler og det vil si at da generaliseres det stort. Da havner en haug av ulike ungdommer inn i en kategori som vil være veldig provoserende for mange, men for mange så kan det være veldig riktig. Det er et slikt gjennomsnitt av befolkningen man tar utgangspunkt i når navn på generasjoner lages. Andre navn som snakkes om er Glasurgenerasjonen, Generasjon meg og Curlinggenerasjonen. Men, det vil ikke si at alle går under det som menes med disse ulike generasjonene. Du er et godt eksempel på at du ikke har noe med glassgenerasjonsnavnet å gjøre.

Du overreagerer ikke når du skriver hva du har opplevd i ditt liv. Selv om det sikkert er noen som har det verre så vil ikke det si at du hadde det bra. Det å være barn og oppleve en slik utrygghet og uforutsigbarhet er så klart noe som har preget deg. Den tryggheten som bør ligge til grunn for at du skal kunne ha forutsetninger på lik linje med andre barn har jo ikke vært tilstede. Da er det ikke rart at du har prøvd å få denne tryggheten hos andre, alt er bedre enn ingenting.

Det å være barn er sårbart og har du ikke fått dekt dine behov i barneårene så kan du slite med ettervirkninger i mange år også inn i voksenlivet. Håper derfor at du har fått tilbud om hjelp til å bearbeide det du har opplevd. Selv om du ikke kan skru tiden tilbake, så kan du bearbeide og sette ord på det som var vanskelig for deg. Det igjen kan gjøre at du får en ny trygghet i deg selv da du vet hva du har blitt utsatt for og hvilke konsekvenser det har fått for deg.

Håper så at du klarer å se at du ikke er den det siktes til når rektoren din snakker. Blir du provosert så handler det om ett sinne som kanskje ligger bak det du har opplevd. Ta det også på alvor og søk hjelp for bearbeidelse, da vil du kanskje endelig få ut mye av det du har opplevd, siden det er tungt å bære alt alene.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.

Besvart: 12.9.2026