Mening, utdannelse, helse og jobb

Jente, 20

Hei jeg har tenkt mye på hva som gir mening i hverdagen, jeg sliter med depresjon på mitt 10ende år. Å har ennå ikke funnet ut hvordan jeg kan være lykkelig. Jeg har noen hobbyer som er tidkrevende men føler liksom at jeg ikke er tilfreds med livet uansett. Jeg har ikke tenkt til å ta noe høy utdanning fordi skole er noe jeg sliter masse med i forhold til fag, så jeg føler jeg ikke kommer videre i livet uten å kunne tjene gode penger. Jeg har venner som vil finne på masse ting heletia men jeg har ikke penger til det, folk sier at penger ikke er alt i livet.. Men det er løgn føler jeg, alt i livet koster penger. Å noe som gir meg mening er å reise å se nye land å oppleve verden, men d kan jeg ikke gjøre lengre nå som man skal forsørge seg selv siden foreldre ikke har noe "plikt til å ta vare på deg 🙈uten penger kommer man ingen vei 😐å jeg har ikke utdanning fordi jeg sliter med dysleksi å skole er vanskelig for meg å fullføre 😔kan ikke finne på kule ting med venner noen ganger :(

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så leit at du har hatt det vanskelig i lang tid. Har du ikke fått god nok tilrettelegging på skolen relatert til dysleksi? Det er mulig å få seg både god jobb og utdanning selv m man har dysleksi. Men da trenger man gjerne litt tilrettelegging. Det har du rett på å få også i høyere utdanning.

Det kan være lurt å be om oppfølging fra en ungdomsveileder ved NAV. Jeg tenker også det kan være lurt å snakke med noen. For å få hjelp til å bygge nye mønstre, og komme deg videre mot noe som gir mening for deg. Vennskap og utdanning er viktig. Men det er mulig å finne en god vei videre ved å utvikle seg videre i arbeidslivet og få andre nettverk også utenfor den tradisjonelle veien.

Det kan også være lurt å snakke med noen man er trygg på. For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Det er med dette som med andre ting; alt går bedre med litt trening. Jo mer du tar sjansen på å hoppe i det og snakke om det du sliter med, jo lettere blir det etterhvert. Vær tålmodig med både deg selv og hjelperen, så går samtalen greiere når dere øver dere på å snakke sammen.

Dessverre er det ikke slik at foreldre, helsesykepleier, lærere, leger, psykologer, venner eller andre mennesker kan gjette hvordan andre har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Du kan begynne med å vise det du har skrevet her til de som skal hjelpe deg. Eller du kan skrive noe mer detaljert som dagboksnotater o.l. Slikt skriftlig materiale er til god nytte for hjelperen som skal sette seg inn i din situasjon.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf. 80033321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer.

Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge: telefonnummer 116111.

Lykke til videre.

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no

Besvart: 2.4.2022