Hei
Aller først vil jeg si til deg at det er fint å lese at du har funnet din vei og at du har funnet en livsstil som er god for DEG.
Men jeg forstår godt at situasjonen du er i hjemme er vanskelig! Du skriver at du og foreldrene dine er ganske så ulike når det kommer til spørsmål om verdier, legning og stil/interesser, og at de ikke er lett for deg å snakke med dem om utfordringene rundt dette.
Ofte er det slik at foreldre kritiserer eller viser misnøye ovenfor barna sine fordi de har noen forventninger og ideer om hvordan barna deres skal være som ikke matcher med det barna uttrykker. Foreldre har en tendens til å tenke at det som er bra for dem selv, også er bra for barna deres. Kanskje er det ting foreldrene dine skulle ønsket på vegne av deg, som f.eks at du hadde en annen legning eller stil, som matchet mer med deres konservative verdier. Men istedenfor å tenke på hvordan de gjør ting eller hvordan de er, så kan de komme til å rette kritikk mot deg og si at du er feil. Det kan føles veldig urettferdig og det kan prege selvfølelsen. Kjenner du deg igjen i det?
Jeg mener at foreldrene dine bør ta hensyn til at du er deg selv med din egen stil, dine interesser og dine egne følelser og behov, gjennom å være nysgjerrig på deg og de meningene/tankene du har.
Du forteller at det er vanskelig for deg å snakke med foreldrene dine fordi de unngår de temaene som er viktige å ta opp her. Det er typisk å unngå ting som er ubehagelig. Kanskje er ikke foreldrene dine vant til å snakke om følelser, og kanskje lærte de det heller ikke da de var barn hjemme i sine familier? Det de ikke er vant til kan de oppleve som usikkert. De kan oppleve å miste den kontrollen de trolig tenker at de bør ha som foreldre. Og da blir løsningen å bare la være å snakke om vanskelige ting. Gir det mening syns du? Men selv om dette er en forklaring er det jo ikke greit at dere ikke snakker sammen. Man MÅ snakke sammen om slike viktige ting som legning, verdier, og hvordan dere vil ha det hjemme.
Jeg syns du har vært modig som har forsøkt å kommunisere med dem om hva du tenker. Og selv om det ikke har gått så bra foreløpig så anbefaler jeg deg å ikke gi opp - forsøk å snakke med foreldrene dine en gang til! Gjerne en planlagt samtale, så det er litt ro og god tid. Snakk helst med dem når dere er venner og det ikke er krangling fra før av. Si til foreldrene dine at du har noe viktig å fortelle, og si at du vil de skal høre på deg uten å avbryte. Så må du forsøke å forklare for dem at det er viktig for deg at de aksepterer deg for den du er. Kom gjerne med konkrete eksempler på situasjoner eller ting du trenger deres aksept på. Spør gjerne også hvordan det var for dem da de var unge og kom i konflikt med sine foreldre. Kan de kjenne seg igjen i dette? Gjennom at de husker tilbake på hvordan de hadde det da de var unge, så kan de få mer forståelse for hvordan det er å være deg.
Hvordan tror du de ville reagere om du forsøkte deg på noe slikt? Du kan få flere gode tips til hvordan man tar en vanskelig samtale med foreldre i denne fine oversikten vi har laget på ung.
En viktig ting i ungdomstiden er å få velge sin egen stil og uttrykke sin identitet gjennom klær og utseende. Det er et skritt på vei mot å finne ut hvem man er uavhengig av familien sin. At ungdommer finner egne veier som er annerledes enn hva foreldrene står for, er egentlig et sunt tegn! Foreldre bør gi ungdommen sin oppmuntring og støtte, basert på hvem de er som personer og ikke basert på legning, interesser eller stil.
De gangene du føler at du ikke får støtte fra foreldrene dine, så kan du også tenke gjennom hva andre, f.eks venner, liker ved deg og synes du er god til. Du forteller at mange av vennene dine har samme stil som deg. Da vil jeg tro at de forstår deg og støtter deg Gled deg over å tenke på det. Vær stolt av den du er. Hvis du klarer å huske på hva andre liker ved deg og hva du liker ved deg selv så blir det lettere.
Du kan også kontakte helsesykepleier på skolen din for å snakke om hvordan du har det med deg selv i forhold til foreldrene dine. Noen ganger kan det være godt å snakke med en helt nøytral voksen fagperson i de dilemmaene man står i. En helsesykepleier har taushetsplikt.
Nedenfor så har jeg lagt ved noen andre artikler du kanskje vil synes det er interessant å lese, som handler om det å være annerledes enn familien sin og hvilke utfordringer det kan by på. Der vil du også finne mange gode tips til hva du kan gjøre videre.
Jeg håper dette var til hjelp. Fortsett å være akkurat den du er! Det er så godt å høre at du er opptatt av å være deg selv og stå for ditt, det vil du ha masse glede av videre i livet og det vil gjøre deg trygg tror jeg. Det er bare DU som skal leve ditt liv, og da er det veldig bra at DU er fornøyd med deg selv og gjør ting som er gode for DEG. Alt godt!
Vennlig hilsen familieterapeuten
